hits

Den ensomme julen

Jeg har så å si alt jeg ønsker meg her i livet, jeg har en god jobb som jeg stortrives i, jeg har gode venner som alltid stiller opp og jeg har en familie som stiller opp for meg uansett hva det måtte være. Nå i juletiden kjenner jeg allikevel på et stort savn her i livet, et savn jeg har måttet leve med fra jeg var et lite barn og et savn som får meg til å kjenne på en stor sorg i slike tunge stunder som julen.

For her sitter jeg å blogger midt i vår ny pyntede julestue, de røde gardinene lyser mot meg hvor enn jeg kikker, nissene på gulvet møter blikket mitt med øyekontakt uansett hvor jeg kikker og det grønne treet som har gjemt seg bak all verdens julepynt står og lyser opp stuen til enhver tid. Alt er lagt til rette for tidenes julefølelse men, det er en stor skygge som henger over stuen som fyller mitt hjerte med sorg.

For helt siden jeg var et lite barn i bleier har julen vært min favoritt høytid, det var liksom noe med spenningen og gleden denne høytiden førte med seg. Minnene fra barndommen er det mange av, jeg kan den dag i dag huske hvor vanskelig det var å sovne på lillejulaften, jeg kan huske gleden over å finne julestrømpen på sengen om morgenen og jeg husker frykten for å bli oppdaget da jeg smugtittet på gavene.

Som årene har gått har mange av disse følelsene naturlignok blitt litt visket ut, samtidig har nye følelser blitt vekket i en ung men aldrende kropp. Følelsen av å måtte feire julen uten dem man var så glad i har tatt mer og mer over, ikke minst har følelsen av sorgen over dem som man hr mistet meldt seg mer og mer på i årene som har gått. Julen har gått fra å være en glede til å bli en sorgtung periode der man føler seg ensom.

Ensom høres nok ut som et nokså sterkt ord dersom man ser på mitt liv, jeg har en fantastisk kjæreste, jeg har to flotte bonusbarn og jeg har en liten datter på vei som kanskje rekker en liten ribbebit på julaften dersom hun kommer seg ut av mammas mage. Tross alt dette perfekte livet, sniker sorgen seg på nå i julen og ordene ensom er på ingen måte for sterke i denne sammenhengen.

Jeg var ikke gamle gutten da jeg mistet min farfar, det var faktisk dagen etter min dåp og dermed har jeg aldri fått gleden av å feire julen med han. Min farmor gikk bort da jeg var 6 år, så hun var med på å bygge opp mine juletradisjoner og selv om jeg ikke husker så mye av dette selv har det nok i stor grad vært med på å forme meg og mine juletradisjoner. Til slutt mistet jeg min bestefar til kreften da jeg var 12 år og dette midt i julestria.

Så ikke bare har jeg mistet mine nærmeste som jeg skulle ønske jeg hadde nå i julen men, alt rundt deres dødsfall kan også knyttes til julen. Så allerede som 6 åring fikk jeg kjenne på følelsen av ensomhet i julen, selv om jeg var veldig ung på denne tiden var det garantert med meg i underbevistheten. Nå som jeg har en familie og feire med, jeg har folk som er glad i meg og jeg har folk jeg er glad i rundt meg kan jeg ikke bare glemme hvilke vonde minner julen byr på for min del.

Husk å ta vare på dine nærmeste nå i julen, du vet aldri når det er siste julen med dine kjente og kjære. 

Foxy, reven med det store rompehullet.

Dette må være den kuleste helgen I hele mitt liv, for ikke bare har jeg fått bo hjemme hos en kjendis hele helgen men, jeg har også funnet ut av at mitt store rompehull faktisk kan benyttes til noe. Ingen kan lenger le av mitt gedigne rompehull, ingen kan lenger si jeg passer best på et sirkus for nå er jeg blitt stjernen i mitt helt eget dukketeater.

Helgen startet veldig rolig for min del, etter en god natt søvn var det deilig å ligge å dra seg noen ekstra timer sammen med min nye bestevenn. Hunden i huset var heldigvis av det snille slaget og han delte gledelig både teppe og armkroken sin da jeg trengte det som mest om morgenen. For det er ikke bare, bare å våkne opp i et fremmed hus etter alle de skremmende nettene på Langestrand skole.

Da pappaglede endelig våknet sånn i 9 draget på morgenen var det bare å sette seg ned ved bordet for å spise, her hadde Timmer`n advart meg på forhånd at det var veldig lurt å ikke smatte. For en rev kan dette være et stort problem men, jeg forsøkte så godt jeg kunne å holde munnen lukket. En annen ting pappaglede ikke liker når man spiser er at man promper og raper, der skulle jeg få mer problemer.

For en rev som meg som er født med et gigantisk rompehull er det til tider helt umulig å holde prompene igjen, for uansett hvor hardt jeg strammer og forsøker å holde den inne er det ofte det kommer mengder med prompeluft ut av rompa mi. Heldigvis vet pappaglede at Timmer`n også er en storpromper, så da var det bare å skylde på han når uhellet var ute og selv om han ble litt sur for å få skylden gikk det greit.

Pappaglede har alltid et prosjekt på gang og denne morgenen var intet unntak, jeg og begge barna fikk i oppdrag om å lage et skuespill som skulle fremføres foran kamera og sendes til nissen senere på dagen. Så hele dagen ble jeg dratt frem og tilbake mellom barna og ved en ren tilfeldighet fant de ut av hvor stort rompehull jeg faktisk hadde. Det var da vi fant ut av mitt fantastiske talent som stjerne i dukketeater.

Det var ikke lenger ukomfortabelt å bli puttet hånden opp i rompen, for første gang i livet kjente jeg en mening med hånden og jeg kunne ikke annet enn å nyte å synge med når barna vridde hånden både hit og dit langt inne i mitt rompehull. Etter timer med øving var det på tide med forestilling, godt forberedt på hva som skulle skje fremførte vi stykket med bravur og til stor applaus fra de fremmøtte i stuen.

Premierefesten var en stor høydare og som ventet stilte Pizzabakeren i Tønsberg opp som sponsor og serverte alle fremmøtte med rykende fersk pizza hele kvelden.. Dessverre er det bare timer igjen nå til mitt opphold hos pappaglede er over men, jeg ser allerede frem til neste gang jeg skal tilbake hit.

Pappagledes julekalender: Luke 10

Nattens ville pysjamas party har tydeligvis tatt knekken på alle her i huset, for oppe ligger to små snorketroll og purker mens min kjæreste ligger i sin søteste skjønnhetssøvn og sover. Lille Oskar ligger til og med å sover ennå, jeg har spurt han noen ganger om han vil ut å tisse men blikkene hans har fortalt meg at dette er det siste han vil nå. Så mens alle sover har jeg smugtittet litt på lappen fra nissen, denne gangen var det jeg som slapp jubelen i taket for på lappen stod det følgende.

Dere skal pynte huset til jul!

Dette har jeg virkelig ventet på, jeg liker å pynte til jul tidlig i desember og dette året syntes jeg virkelig det hadde latt vente på seg. At barna i år har fått oppdraget med å hjelpe til med pyntingen jeg jeg litt mer skeptisk til, for jeg kan tåle at pepperkake hus og juletre er litt sånn på halvt hold men et helt hus er jeg litt mer usikker på må jeg innrømme. Allikevel må jeg vel snart innse at jeg ikke lenger er et barn og at de gledene jeg hadde med dette som barn fortjener også disse og oppleve.

Jeg lurer litt på om jeg skal gå å vekke hele huset nå for å fortelle dem om hva som skal skje i dag, man kan da ikke ligge å dra seg hele dagen når vi har et helt hus å pynte til jul. Selv om de har hatt party hele natten er det ikke rare bakrusen man kan få av for mye popcorn og et par glass med sjokolademelk, så jeg tar faktisk sjansen på å vekke dem nå, så kan dere følge med på snapchat utover dagen å se hvordan huset blir seende ut til slutt.

Jeg er Foxy

Hei, mitt navn er Foxy og jeg er en liten rev som har flyttet inn i 1. klasse på Langestrand skole, barna på skolen har tatt meg imot på en fantastisk måte og i hvert eneste friminutt har jeg noen å leke med. Alle barna synes jeg er en veldig tøff og kul rev men, i alle disse månedene har jeg båret på en hemmelighet.

For så fort barna forlater skolen til fordel for sine trygge og gode omgivelser hjemme, ligger jeg igjen forlat i et klasserom fylt av mørke og skumle skap. Hemmeligheten min har hele tiden vært at jeg er utrolig redd for mørket og da jeg for noen uker siden ble forlat i kjelleren på skolen skjønte jeg at jeg måtte fortelle alle om mine problemer for å slippe en slik situasjon igjen.

Så da jeg fortalte dem om skapene på skolen fikk bein som gjorde at de stilte seg opp på rekke og rad om natten og i tillegg at pultene i klasserommet fikk hjul noe som førte til at alle pultene kjørte rally i gangene om natten satt de der med store øyne å fulgte med på min historie. Heldigvis har vi en veldig omsorgsfull lærer som foreslo at jeg kunne bli med en elev hjem hver eneste helg.

Foreldrene var litt usikker på om det var så lurt å ha med en rev hjem i helgen, mange mente det ville være for mye søle i gangene og ikke minst at pelsen min ville lukte vondt. Saken er bare den at selv om jeg ser ut som en rev, med gyllen brun pels med hvite flekker, er det allikevel noe som skiller meg ut fra alle andre rever. Jeg har nemlig et gedigent hull i rompa mi som alle elevene elsker å ta hånden sin inni.

Det var derfor jeg ble forlat på Langestrand skole rett etter fødselen, både moren min, pappaen min og alle søsknene mine nektet å være kjent av en rev med et så stort rompehull. Det siste de sa til meg før de forlot meg i skolegården var at jeg passet best inn på et sirkus, deretter dro de ifra meg mens jeg kunne høre latteren deres runge i et forferdelig ekko i mellom skogens trær og busker.

Dagen etter dette ble jeg funnet i skolegården av læreren i 1. klasse som tok meg opp fra bakken, børstet løvet av meg og lovet meg et fantastisk vennskap med alle barna i 1. klasse. Siden den gang har jeg kjent på det å føle seg elsket, jeg har kjent på det å ha venner og nå skal jeg få kjenne på det å bo hjemme hos en familie med ekte mennesker. Ryktene vil ha det til at jeg i helgen skal bo hos en kjendis også.

For ste pappaen til Tim Leander i 1. klasse er nemlig den kjente og kjære bloggeren Pappaglede, jeg har fått med meg litt av hva bloggen handler om så jeg gleder meg masse til hva denne helgen skal bringe. Forhåpentligvis skal jeg få være med på mange av hans morsomme aktiviteter og ikke minst kanskje jeg skal få sponset pizza fra Pizzabakeren i Tønsberg jeg også akkurat som a Rigmor.

Følg med i morgen, så skal jeg fortelle dere alt om mitt besøk hjemme hos Pappaglede.

Denne ukens favoritt i bloggverdenen.

Herregud, det finnes så utrolig mange fine blogger der ute, mange av de mindre kjente bloggerne imponerer meg stadig mer og mer men, denne gangen er det en av de mer kjente bloggerne jeg ønsker å trekke frem i ukens kåring av ukens favoritt i bloggverdenen.

For er det ei som har imponert meg i lang, lang tid er det denne jenta her, morsomme tekster, viktige temaer og en stor glede for det hun driver med har hun virkelig skaffet seg et navn i bloggverdenen. Jeg tror ikke jeg er den eneste som synes denne bloggen er god, det er vel lesertallene hennes et godt eksempel på. Selv om hun tidligere har uttalt at hun trives best i sin lille kafe, ukens favoritt i bloggverdenen er: Konatil-

Som kona til Norges desidert mest kjente herreblogger, ja, sånn med unntak av meg selv da selvfølgelig, har hun bygget opp en blogg og en hverdag som folk syntes det er interessant å følge. Jeg anbefaler dere alle å besøke hennes blogg i dag, nyt tekstene og se om dette kan være den nye bloggen akkurat du ønsker å følge.

Du finner link til hennes blogg herhttp://konatil.blogg.no/

Pappagledes julekalender: Luke 9

Det er ikke lett å forstå seg på denne nissen som bor her i kjelleren men, interessen er like stor og spenningen er til å ta og føle på hver eneste morgen. Så hva er det som gjemmer seg bak luke 9 i kalenderen?

Pysjamasparty

Om gårsdagens luke skapte jubelbrøl i første etasje vet jeg ikke helt hva jeg skal kalle dagens reaksjon, for barna her i huset er fortsatt på den alderen hvor de syntes det er koselig å sove sammen. På grunn av lite fokus på søvn og masse fokus på latter, lek og moro i leggetiden er dette noe vi har satt en stopper for her tidligere i år. Dette ville tydeligvis nissen gjøre noe med nå i juletiden og inviterte de rett og slett til et pysjamasparty der de får sove på samme rom.

Heldigvis har nissen valgt å legge dette til helgen var min første tanken, da slipper vi på en måte å skille dem når klokken er blitt for mye siden det er skole dagen etter. Det positive her er allikevel at barna allerede har startet å mase om å få lov til å legge seg, så i dag kommer det til å bli tidlig kvelden på barna her i huset. Det betyr mer tid sammen for meg og min kjæreste også, så det skal nissen ha, han tenker jammen meg på alt også da.

Så nå ser vi bare frem til kvelden og barnas pysjamas party, heldigvis er de i den alderen ennå at litt sjokolademelk og popcorn er nok til å tilfredsstille deres partybehov. Så da skåler vi i sjokolademelken og ønsker barna en riktig god natt.

Slik var det egentlig

Siden pappaglede eller Kent som jeg kaller han har fortalt dere sin versjon av vår første date, er det bare rett og rimelig at jeg nå får fortelle min versjon også. For det var som han sa en veldig klein date og denne daten var ikke helt hva jeg forventet meg.

Det var en kald og snøfull november dag, jeg var mer enn klar for min aller første Tinder date, jeg var det jeg vil kalle en relativt fersk person på dating fronten på denne tiden. Hele livet har jeg vært i et langt forhold, så hvordan man formulerte seg og pratet nå om dagen ante jeg svært lite om. Jeg tenkte allikevel shit ævv, jeg får bare kaste meg på bølgen å laste ned Tinder appen.

Jeg var litt som en sliten gammel lada på vinterstid og jeg trengte litt starthjelp for å komme meg i gang, jeg ante rett og slett ikke hva denne appen innebar men, jeg kom meg relativt kjapt inn i konseptet og startet sveipingen som det så fint heter. Litt overfladisk var det å skulle sveipe etter hvordan folk så ut men, det fikk bare være.

Det var fryktelig mange varianter å se der inne og blant millioner av sure drops dukket det opp noen søte pastiller innimellom. Mange likes senere dukket det plutselig opp en superlike som det så fint heter, jeg tittet innom profilen hans og det er ingen hemmelighet at jeg syntes han var en knakende kjekk kar. Etter å ha tenkt meg nøye om, valgte jeg til slutt å gi han en liker tilbake på sin profil.

Han hadde litt langt hår, noe jeg var veldig fan av og han hadde også en stram kasse på denne tiden. Vi pratet mye om alt og lite om ingenting og på et tidspunkt følte jeg at vi ble litt mer kjent. Jeg valgte tilslutt å invitere han hjem til meg, jeg hadde i lang tid hatt lyst til å se Jungelboken og fant fort ut at dette var en ypperlig anledning til å invitere han hjem til meg.

Jeg bestemte meg for å sende han en beskjed å invitere min første tinder date på netflix and chill, litt småredd satt jeg der i frykt for avslag men, det kan ikke ha tatt mer enn tre sekunder før han skrev ja. Han lurte samtidig på om han skulle komme over med en eneste gang, jøsses, det var da litt voldsomt tenkte jeg men, det var også veldig gøy at han likte de samme filmene som meg.

De fleste gutter liker jo action filmer, så dette var et stort pluss i boken. Nå som han hadde sagt ja, var det bare å hive seg rundt å gjøre seg klar for min første tinder date. Det hadde begynt å snø veldig denne kvelden, ikke minst var det helt utrolig kaldt utenfor vinduet. Derfor valgte jeg å tenne opp peisen og tenne masse stearinlys for å få litt varme i stuen, uten at jeg tenkte noe mer over dette.

Nå var det bare for meg å gjøre meg klar, jeg skiftet sikkert klær 1000 ganger og jeg ble så svett under armene at svetteringene var helt umulige å kontrollere. Jeg tenkte til og med over å ringe mamma og fortelle henne at jeg fikk besøk fra en fyr på tinder, så dersom hun ikke hørte fra meg på noen timer var hun advart om at hun måtte ringe politiet. For som mor har sagt hele livet, ikke møt menn fra nettet.

Hva som dukket opp på døren min hadde jeg faktisk ingen anelse om, godteskålen og brusen stod allikevel klar på bordet og tiden frem til han kom virket som en evighet. Egentlig holdt jeg på å dævve der jeg satt og ventet men, nå var det rett og slett ingen vei tilbake. Rett etterpå banket det på døren og jeg kunne kjenne pulsen stige til nye høyder, da jeg åpnet viste det seg at dette var en kar som hadde gått feil.

Litt nervøs der jeg stod forsøkte jeg på mest hyggelige vis å fortelle han at han hadde gått til feil hus, jeg måtte få kastet vekk denne karen før daten min dukket opp på døren. Jeg var livredd for at den virkelige daten min skulle tro jeg hadde dobbeltbooket meg eller noe sånt, så det gjaldt bare å få vekk denne karen som stod på døren så fort som overhodet mulig.

Den gang ei, han hadde ikke gått feil i det hele tatt, det viste seg nemlig at dette var daten min. Man hører jo ofte at bilder på nett manipuleres og folk gir seg ut for å være en de ikke er. Var det dette jeg skulle få slengt i trynet på min første tinder date, for ute på den snøfylte trappen stod det en skjeløyd kar med en millimeter kort hår. Ikke at det er noe galt med det altså, men det er noe med hva man forventer seg.

Kassa var i hvert fall like stram da så det stemte i alle fall, jeg så meg nødt til å invitere han inn og det skulle vise seg at vi kom fort i prat eller rettere sagt, han kom fort i prat. Det er greit jeg er sjenert altså men, her var det jo rett og slett ikke mulig å komme til ordet. Det kom dermed fort frem i samtalen at håret var forsvunnet som følge av et veddemål på jobben, til min store fortvilelse.

Etter mye prating, i alle fall fra han sin side fikk jeg skyti inn at vi burde få satt på den filmen vi hadde avtalt å skulle se. Jeg så på dette som en ypperlig mulighet til å få litt ro i heimen, for nå var det ikke armhulene som var svette lenger for nå hadde svetten flyttet seg opp i ørene. Noe motvillig gikk han med på å sette på filmen. Han virket faktisk veldig overrasket over at vi skulle se film.

Etter hvert som tiden gikk begynte jeg å forstå at han overhodet ikke var her for å se noen film, han hadde helt andre planer enn en kosestund med godteri og film. Ganske overrasket over hans oppfatning fikk jeg i en nød setning sagt at det begynte å bli sent, jeg skulle tross alt opp med ungene dagen etter. Jeg så fortvilelsen og skuffelsen i øynene hans eller hvert fall det ene øye som kikket på meg.

Så i et siste forsøk på vei ut spurte han om å få et kyss, litt smådesperat på å få denne fyren ut av huset fikk han det og vi vinket endelig farvel. Aldri før har jeg følt meg så klein og aldri igjen kommer jeg nok til å kjenne på denne følelsen igjen. Jeg må innrømme at min skepsis til tinder ikke hadde blitt mindre etter denne daten men, jeg klarte ikke helt å forstå hvordan han kunne ha misforstått så inderlig.

Sett i ettertid med fyr i peisen, tente stearinlys og en invitasjon til netflix & chill så har jeg en viss forståelse for at han kan ha misforstått hele greien. For meg betydde nemlig dette å se på film og slappe av, det var dette som var min intensjon rundt invitasjonen hele veien. Etter at jeg fant ut at av dette har jeg aldri invitert på netflix and chill igjen men, man lærer så lenge man lever si.

Pappagledes julekalender: Luke 8

Så langt har kalenderen bydd på alt fra rampestreker, nissebesøk og aktiviteter for store og små. Hva nissen har planer om at vi skal finne på videre vites ikke men, at det blir artige dager og mye som kommer til å skje er det liten tvil om. Hva som skjer videre betyr heller ingenting i dette øyeblikket, for nå er det fokus på luke 8 og hva den har å by på.

Bollelaging

Det er ikke lenger bare barna her i huset som gledes av nissens aktivitets kalender, stadig nye venner er med barna hjem for å se om posten er kommet i kassen fra den gale nissen som bor i kjelleren. Denne dagen hadde de derimot flaks, for nissen hadde lagt et brev i kassen og det var duket for bollebaking for barna her i huset med venner denne gangen.

Bollene skulle lages med kjærlighet og det skulle legges to boller ved kjellerluken slik at nissen kunne hente disse på natten. Som sagt så gjort, i nesten to timer satt vi å rullet, knadde og lagde de mest fantastiske boller her på jord. Hele familien om et eneste prosjekt, nemlig det å lage boller som nissen kunne kose seg med utover de sene nattetimer.

Nok et vellykket prosjekt, nok et prosjekt barna elsker og nok et prosjekt vi voksne bare digger å være en del av. 

Mitt kleineste øyeblikk

Jeg liker å kalle en spade for en spade, i dette tilfellet skulle jeg helst ønske jeg hadde en spade slik at jeg kunne grave meg selv ned og bare bli liggende under jorden en god stund. For det var ikke mye som tydet på en perfekt match etter vår første date, hvis du tenker deg tidenes dårligste date, i tidenes dårligste romantiske komedie og deretter ganger dette med ti, ja først da nærmer du deg vårt nivå på dating.

Hadde jeg vært en flue på veggen under denne daten, hadde jeg bedt den første og beste i rommet om å klaske til meg med all sin makt og helst med litt strøm i fluesmekken slik at jeg døde momentant. For daten var av det katastrofale slaget, det var misforståelser fra ende til annen og hadde jeg ikke sittet her å holdt henne i hånden nå hadde jeg nok ligget under dynen å skammet meg enda. For så ille var det faktisk at jeg ser det som et under at vi den dag i dag er kjærester.

Vi var begge ganske så ferske på dating fronten men, det hele startet allikevel lovende da min nåværende kjæreste inviterte meg på netflix and chill. For de av dere som ikke har besøkt Tinder universet, er dette en pen måte å fortelle sin date at man er ute etter litt mer enn bare et kyss og en film. Da hun i tillegg fortalte meg at filmvalget hadde falt på Jungelboken, ja, da skjønte jeg at denne kvelden kom til å bære med seg frukter.

Da alt virket så rosen rødt og for godt til å være sant, ja, da er det ofte for godt til å være sant. For min nåværende kjæreste var som sagt like fersk på dating fronten som meg, så i hennes hode var netflix and chill faktisk det å se på film og slappe av. Om det var jeg som var problemet eller hun som var en smule misvisende blir vi nok aldri enige om men, det er klart at mitt utgangspunkt for denne daten ikke var det aller beste lenger nå.

For når du faktisk har gledet deg til å se en film og bare slappe av, da blir du litt tilbakeholden når daten din sitter og puster som en hval og i tillegg kun har fokus på hvilke steder på kroppen han strategisk kan legge hendene for å nå målet sitt for kvelden. Så sett i ettertid kan jeg nok forstå hennes tanker om at jeg virket litt vel desperat, sannheten derimot var at jeg var lurt trill rundt og skal man være helt ærlig så hadde jeg nok større sjans på Mowgli enn jeg hadde på min nåværende kjæreste denne kvelden.

Så etter to timer med utrolig fattig underholdning på tv-skjermen og om mulig enda dårligere underholdning i sofaen måtte jeg til slutt bite i det sure eple. Det var ikke mange frukter som ble høstet denne kvelden, så det var ikke tvil om at det måtte underverker til for å redde denne kvelden. Dermed besluttet jeg å gjøre et siste iherdige forsøk på å snu om på førsteinntrykket hun hadde fått denne litt i overkant tente mannen med de litt for trange buksene på noen tidspunkter i løpet av denne kvelden.

Jeg måtte til slutt innse at det var på tid å forlate dette åstedet, det var bare å innse at denne kvelden var ødelagt og at denne mannen trolig ikke kom til å få se denne jenta igjen. Allikevel klarte jeg i desperasjonens time å komme med tidenes kleineste uttalelse eller forespørsel, for som om ikke nok ting hadde ødelagt denne daten spurte jeg henne om et kyss i dørkarmen på vei ut av huset. Hun kunne nok tenke seg å bare gi meg et kraftig spark i mine edlere deler men hun valgte å kysse meg.

Jeg velger å tro det var av kjærlighet men, i hennes øyne dreide det seg nok mer om å bli kvitt denne merkelige skruen som både skjelet, var flintskallet og desperat. Så for de av dere som klarer å forstå hvordan vi har blitt kjærester i dag, ønsker jeg å høre deres kleineste men vellykkede dating historie. Finnes det noen som overgår dette skal jeg personlig premiere den av dere som leverer den beste historien. Så fyr løs i kommentarfeltet, dette gleder jeg meg til å lese!

Vinneren blir kåret her på bloggen 😊

Pappagledes julekalender: Luke 7

Her i huset har virkelig julen satt sitt preg den siste tiden, gleden i familien er til å ta og føle på og det uten at kalenderen er stappet med verken sjokolade eller dyre gaver. For her i huset er det opplevelsene som er satt i fokus, litt rampestreker er det også men, i det store og hele bildet er det de små tingene her i livet som gjelder her og nå. Det var dagens luke et godt eksempel på.

Dere bestemmer middagen.

For bak luke 7 i kalenderen var det ikke barnas første valg normalt sett men, på grunn av at beskjeden kom fra nissen var det stor glede i stuen. Da de i tillegg forstod at de skulle være med å lage maten, ja da var det full baluba her i huset. Valget til to barn på 6 og 9 år var like åpenbart som at julaften er 24 desember hvert år, for valget falt naturlig nok på alle barns favorittrett: Pannekaker

Ikke akkurat favoritt måltidet til meg og min kjære men, det at vi kunne lage maten sammen og nyte et godt måltid som barna elsket gjorde det virkelig verdt det. Så igjen vil jeg si luken svarte til forventningene, nå gleder vi oss allerede til neste luke for å finne ut hva denne gale nissen har funnet på denne gangen.

Dette så jeg virkelig ikke komme

Så skulle det altså skje, det jeg aldri hadde trodd skulle skje. For etter årevis med imagebygging og et sterkt ønske om å fremstå både mandig og sterk, har dagen i dag lagt hele mitt arbeid i grus da jeg satt og sippet som en unge i gymsalen på skolen til barna. Det var ikke det at jeg har blitt pappa som fikk meg til å gråte, jeg har ikke mistet noen av mine nærmeste men, det som tok knekken på meg var et barnekor som sang julesanger fra scenen.

Hele mitt liv har jeg latterliggjort alle de som gråter av filmer, sanger eller teater stykker, for meg har det vært helt umulig å forstå hvordan folk kan bli så berørt av dette. For en mann som meg som sliter med å i det hele tatt få frem en tåre i en begravelse, er det veldig vanskelig å forstå seg på disse følelsesmenneskene med de merkeligste følelseregisterene. Dagen i dag skulle derimot snu helt om på mitt tankesett, ikke minst kunne jeg legge drømmen om å være en maskulin mann rett i søppeldunken.

Jeg liker ikke julesanger engang, så hvordan er det mulig at en mann som meg sitter og sipper som et lite barn på bakerste rad i en gymsal. Jeg har ennå ikke funnet svaret på dette men, jeg tror det må være følelsen av barn som gjør så godt de kan for å imponere foreldre og besteforeldre og ikke minst må jeg innrømme at 35 barnestemmer som synger «Tenner våre lykter» av full hals låter ganske så fint. Jeg turte allikevel ikke å vise ovenfor min kjæreste at jeg gråt, så takke faen for at det var helt mørk sal.

Så har jeg tenkt litt mer på dette i ettertid også, for er det virkelig så farlig å innrømme at man blir rørt av barnekor som synger julesanger og er det egentlig mindre mandig å tørre å slippe løs tårene om de presser seg på. Å vet dere hva, jeg er faktisk ganske stolt jeg for at jeg tørr å slippe følelsene fri, kall med sippeguri, griner unge eller hva du vil. Jeg kaller meg en skikkelig mann jeg som tørr å vise følelser og bruke rosa skjorte om det passer best til buksen og blazeren.

-Ekte GLEDE

Pappagledes julekalender: Luke 6

Om troen på nissen begynte å komme tilbake hos barna, var det etter dagens luke ingen tvil om at nissen faktisk fantes. Selv etter utallige forsøk på å avsløre oss voksne og nissen, satt de til slutt igjen med null anelse om hva som nettopp hadde skjedd. For nissen her i huset er en luring og i dag lurte han oss alle sammen.

Besøk av selveste nissen

Denne morgenen var som alle andre morgener, barna var litt trøtte i trynet men, så fort de kom på at julekalenderen lå nede å ventet spratt de opp som to kenguruer å satte fart ned i 2 etasje. Heldigvis for meg hadde en alv visket meg i øret kvelden før at Nissen hadde en liten overraskelse på gang denne morgenen, hadde det ikke vært for forvarselen hadde vi nok tisset i buksen alle sammen.

For i hu og hast spant vi ned trappene og inn i stuen, plutselig ser jeg barna stopper helt opp og det var nesten som om de hadde sett et spøkelse i stuen. Det var ikke et spøkelse de så men, det var ikke tvil om at det var noe de så. For i godstolen nærmest vinduet satt nemlig nissen og ventet på barna, litt skuffet over at nissegrøten ikke var servert var han riktignok men, allikevel smilte han og var glad.

Han tok noen alvorsord med barna om dette med å oppføre seg, viktigheten av å spise opp maten og ikke minst viktigheten av å høre på oss voksne. Deretter dro han frem en liten gave til begge barna fra nisse sekken sin og barna var helt gale av begeistring. Like fort som han kom, forsvant han igjen også på reinsdyret Rudolf som stod nede i gaten og ventet på å frakte han til Nordpolen.

-Ekte juleglede der altså.

Han flytter til pappa!

Der kom den vet du, setningen som er ment for å såre alle foreldre og steforeldre. Helt ærlig så syntes jeg det var mest morsomt denne gangen, ikke fordi det er noe koselig at barnet er sint på deg og truer med å flytte hjemmefra men, mest fordi jeg kjente meg så utrolig godt igjen fra da jeg som liten valp truet med det samme.

For jeg kan ikke ha vært eldre enn 4 år da jeg pakket kofferten for første gang, ja jeg sa første gang for dette er noe jeg og alle barn truer med flere ganger i oppveksten. Denne ene gangen mente jeg derimot skikkelig alvor, jeg hadde sneket med meg brødskiver i jakkelommen og alle klærne mine var pakket ned i trille kofferten med Ninja Turtles på.

Det var ikke vanskelig å forstå at jeg mente alvor denne gangen da jeg stormet ut av leiligheten, jeg var mål bevist i blikket og gikk med trygge steg mot målet og selv om jeg inni meg ikke hadde anelse om hvor jeg skulle gå måtte jeg hvert fall se selvsikker ut ovenfor mamma. Jeg kikket meg stadig over skulderen for å se om hun fulgte med meg, å ja da hun fulgte med meg fra vinduet mens hun smilte mot meg.

Da jeg endelig fant et sted å bo inne i en busk i hagen, tok jeg frem brødskiven og satt i gang å spise alt jeg orket. Du skal tro en slik jakt kostet energi, så på 1-2-3 var alt av nød rasjonene borte vekk. Jeg hadde vært borte i maks 10 minutter, så det var litt flaut å krype til korset alt nå men, da mor ropte ned fra balkongen og spurte om jeg ville ha middag klarte jeg ikke lenger å motstå.

Jeg skjønte fort at jeg kanskje hadde overreagert litt og at det ikke var så ille hos mamma allikevel, heldigvis er det stort sett slik disse historiene ender og det var denne beslutningen dagens utsprang her i huset endte også. Så nå lever vi lykkelig i alle våre dager og snipp, snapp snute så var dette flytte eventyret ute.

Pappagledes julekalender: Luke 5

Etter å ha funnet nissens skjulte skatt i gårsdagens luke, var barna veldig ivrige for å se hva som skjulte seg i dagens postkasse. Det var bare en ting som var litt viktig for min del denne morgenen, en liten nisse hadde nemlig visket meg i øret at i dag måtte sjokoladekalenderen åpnes først. Jeg fortalte dette videre til barna og det var faktisk litt skuffelse i blikket da de hørte det, men overraskelsen ble desto større.

Nissens rampestreker

For det skulle bli en morgen litt utenom det vanlige dette her, først skulle barna trekkes vekk fra deres rutiner om å åpne postkassen først og deretter kom den store overraskelsen de ikke hadde sett for seg. For bak luke 5 i sjokoladekalenderen skjulte det seg kun et bilde, selve sjokoladen var sporløst forsvunnet og det var ikke vanskelig å tenke seg hvem som hadde stjålet denne i løpet av natten.

I kor ropte barna «Det er nødt til å være nissen», deretter satte de fart bort til postkassen og fikk deretter bekreftet sine mistanker. Nissen hadde vært på sjokoladetokt om natten men, heldigvis hadde han bare gjemt sjokoladen og ikke spist den selv. Dermed var det en ny jakt også denne morgenen men, denne gang innendørs. De fant til slutt sjokoladen på et sted der ingen sku tru at en sjokolade kunne bu.

For oppe i bannebøssen i stuen hadde nissen gjemt unna sjokoladebitene, og ikke før hadde de funnet sjokoladen så var sjokoladebiten trygt på plass ned i magen på barna. Nå er det faktisk blitt sånn her i huset at barna kun venter på neste brev i nissens postkasse og jeg kan love dere at det blir mange flotte overraskelser fremover, for det har nemlig nissen fortalt meg, så dermed basta! 😉

10 aktiviteter for barn som ikke koster penger!

Jeg vet det er mange foreldre der ute som ikke har muligheten til å ta med barna sine på dyre aktiviteter men, må man til Disneyland, Dyreparken eller Tusenfryd for å kunne ha det gøy? Jeg har testet ut dette på barna her i huset, over en 10 dagers periode har vi gjort aktiviteter som ikke har kostet en eneste krone og gjennomføre.

1: Lommelykt tur i skogen

Dette er en aktivitet som ikke koster en eneste krone, spørsmålet er bare om barna har tålmodigheten til det. For barn blir ofte sett på som kravstore når det kommer til aktiviteter men, lommelykt tur var noe barna her i huset syntes var helt fantastisk. Ikke viste vi helt hva vi lette etter, ikke visste vi helt hvor vi gikk men, det var en sliten og glad gjeng som entret stuen etter en lang tur langs elven her i byen. Anbefales på det sterkeste.

Barnas terningkast: 5

2: Tur i akebakken

Dette trenger vel strengt talt ikke en forklaring engang, barn elsker å ake og selv om aktiviteten er gratis er det ingen barn som klager på en aketur. I hele 2 timer kjørte de opp og ned bakkene med et stort smil om munnen, så selv om jeg og mor ble stående å hutre litt med kalde føtter var det absolutt en fin aktivitet for barna. Her gjelder det som forelder å kle seg godt, for denne leken vil ikke barna legge fra seg med det første. Stor anbefaling for tur i akebakken.

Barnas terningkast: 6

3: Hjemmekino

Det er ikke til å stikke under en stol at det å dra på kino og se en film kan bli en dyr affære, for en familie på fire snakker vi fort en 700 kroner med godteri og brus. Velger man isteden som vi gjorde her forrige fredag og sette på en film hjemme, skru av alt lys i stuen og bare nyte en film med barna er mye gjort. Vi hadde litt popcorn liggende i skapet, samt en brus i kjøleskapet siden det var helgen men, barna glemte bort dette med godteri og brus så fort filmen var i gang. En veldig fin aktivitet med barna.

Barnas terningkast: 5

4: Lekeplass safari

Er det en ting vi har mer enn nok av her i landet, så er det gode lekeplasser. Du finner dem i parker, du finner dem i skogen og du finner dem i alle barnehagene her i landet. Det som er så fint med disse lekeplassene er at man kan benytte dem gratis, så lenge du forlater dem som du fant dem. Vi valgte å besøke 4 lekeplasser på en dag og barna storkoste seg gjennom hele opplegget. Det eneste dumme er at barna nekter å dra derfra igjen men, det anbefales virkelig.

Barnas terningkast: 6

5: Pokemon Og jakt

Pokemon Go er et spill for barn i alle aldre, til og med dette store barnet som skriver her er en ivrig Pokemon Go spiller. For barna er dette en stor opplevelse og spenningen er alltid stor når man møter på en Pokemon man ikke har, det er rett og slett magiske tilstander så fort barnet har fanget den. For jubelen står i taket og det blir snakket om i evigheter, dette er riktignok en aktivitet vi gjør veldig ofte men, det er like stas hver eneste gang. Anbefales.

Barnas terningkast: 5

6: Skattejakt

Skattejakt med barna kan bli en dyr affære dersom du selv ønsker det men, det kan også være en helt gratis affære dersom man ønsker det. For her er det mer spenningen som driver barna enn den faktiske skatten i enden av kartet. Her vil jeg rett og slett anbefale en premie som ikke koster noen ting, slik vi gjorde det var at vi pakket inn en leke barna hadde fra før men som ikke like ofte blir lekt med lenger. Da de fant den fikk de spenningen ved å åpne og samtidig en leke de hadde savnet litt. Anbefales virkelig.

Barnas terningkast: 5

7: Skøytebanen med barna

Nå er vi kanskje veldig bortskjemte her i Larvik, da vi har en egen skøytebane på torget i Larvik som er gratis å benytte. Jeg vet allikevel at de fleste byen har en skøytebane tilgjengelig for barn og unge, har du ikke skøyter er det fullt mulig å låne skøyter mot et depositum som du vil få tilbake etter endt økt. Dette er en aktivitet som kan være like morsom for både barn og voksne og den anbefales virkelig som en fin aktivitet en lørdag formiddag for eksempel.

Barnas terningkast: 6

8: Trolldeig

Jo da, du har helt rett. Trolldeig er ikke helt gratis å lage men om du har vann mel og salt liggende er det en aktivitet som er tilnærmet gratis å gjennomføre. Det vil være mye billigere enn en tur i svømmehallen for eksempel, og for en glede barna har av dette. Nå i juletiden kan det også lages gaver av dette, som vil være et mye billigere alternativ enn å måtte kjøpe gaver til alle besteforeldre rundt omkring i landet. Dette falt virkelig i smak hos barna.

Barnas terningkast: 6

9: Tur i skogen

En tur ut i skog og mark har aldri skadet noen og barna her i huset de elsket det. Vi samlet oss sammen med min søster og hennes familie og trådde oss vei i de dype skoger. Vi fant en plass vi kunne campe og satt opp et bål av pinner vi fant i skogen, dette syntes barna var veldig stas og de koset seg masse. Vi valgte å ta med oss noen pølser vi kunne grille men, dette er ikke et must dersom du ikke har mulighet til dette. En tur i skogen er en sikker vinner uansett.

Barnas terningkast: 4

10: Se på bølgene

Det høres nok veldig kjedelig ut med en gang men, herregud som barna koser seg med dette. De står i gummistøvlene så langt ned mot kanten som mulig, før de løper i full fart vekk når bølgene slår innover stranden. Dette er en aktivitet vi har gjort så å si hver eneste kveld i en hel måned og de blir aldri lei. De maser hver eneste middag om å kunne gå til bølgene på kvelden og dette er virkelig en kostnad som ikke koster en eneste krone. Anbefales.

Barnas terningkast: 6

Har du forslag til aktiviteter som kan gjennomføres som ikke koster penger? La meg få høre om dem 😊

Pappagledes julekalender: Luke 4

Troen på nissen kommer sakte men sikkert tilbake hos barna her i huset, selv om de ikke helt ennå har turt å innrømme det så er det flere ting de ikke klarer å forklare for tiden. Kalenderen som de ikke helt klarte å forstå seg på de to første dagene, er nå blitt den kalenderen de gleder seg aller mest til hver morgen. Så kanskje traff jeg blink med denne kalenderen, etter dagens luke er jeg helt sikker på det.

Nissens skjulte skatt må finnes

Det var så vidt at barna rakk og få opp øynene i dag før de løp ned trappen og til nissens postkasse, på lappen stod det at nissen trengte hjelp til å finne sin skjulte skatt som han hadde glemt bort hvor han hadde satt. Med i brevet lå det en beskrivelse til hvor man kunne finne skattekartet og på skattekartet stod beskrivelsen til hvordan de kunne finne skatten.

Man kunne se gleden i øynene til barna da de kastet på seg yttertøyet og satte los etter skatten, det ble en fin og koselig tur sammen med barna på morgenen men, for barna dreide dette seg kun om å finne skatten. Etter en liten periode hadde de løst de fleste gåtene og de skjønte fort at skatten lå en plass rundt husveggene her hjemme, vi satte los mot huset å startet og lete.

Etter intens leting rundt huset fant de til slutt skatten, de løp som gale bort til den og oppe i boksen lå det en lapp hvor det stod «Jeg har sett at dere har det litt mørkt på rommet om kveldene, derfor ønsker jeg at dere skal få disse som en liten gave fra meg. PS, kan dere legge boksen tilbake i kjellerluken min». Lampene i seg selv var ikke så interessante, det var det å hjelpe nissen som stod i fokus hos barna nå.

Så det var vel nok et eksempel på at pakker og dyre gjenstander ikke alltid er det barna setter mest pris på, noen ganger det faktisk som tv reklamen sier «Det enkle, er ofte det beste»

Jeg er dere evig takknemlig

Vi skal dra dette et stykke tilbake I tid, til den tiden da jeg hadde et skyhøyt forbruk av bleier, til den tiden da jeg alltid lurte på hvorfor det og til den tiden da jeg var et bekymringsløst barn som bare elsket livet. Nå kommer det til å høres ut som om jeg er 110 år men, ja vi skal tilbake til den tiden hvor jeg var ung.

Vi er tilbake til det herrens år 1752, nei da, fullt så ille er det ikke men vi er tilbake til starten av 90-tallet. På denne tiden hadde jeg lært meg å gå, jeg hadde lært meg å prate og jeg kunne for første gang i livet uttrykke mine følelser. Jeg ser tilbake på min barndom som svært lykkelig, jeg hadde en mor som alltid var hjemme med meg og jeg hadde en pappa som var ambulansesjåfør men, som i tillegg kjørte rally på fritiden. Jeg så veldig opp til mine foreldre på denne tiden, noe jeg også gjør den dag i dag.

Vi bodde i et lite hus på landet oppe i Svarstad, kun et steinkast utenfor Larvik som de ville sagt i Nord Norge. Selv om byfolk i generasjoner sier at det ikke finnes noe å finne på ute på landet er dette helt feil, for de av dere som er født og oppvokst på landet kommer det ikke som noen overraskelse at det er utrolig mye man kan finne på dersom man bor på landet. Det er ikke uten grunn at Wenche Myhre valgte å lage en sang som heter Gøy på landet i sin tid, det sier seg selv.

For det er utrolig mye man kan finne på som et barn på landet, for eksempel kan du som jeg gjorde på denne tiden forsøke å grave deg ned til Kina. Det eneste som irriterer meg litt med det i ettertid var at jeg jobbet iherdig i flere uker med å komme igjennom søle og leire og først i ungdomsalder forstod jeg at det å grave seg til Kina ikke var mulig. Poenget mitt her er at dersom man kjeder seg på landet er det alltid noe å ta seg til, man må ikke ha trampolineparker og badeland for å kunne ha det gøy i livet.

Jeg har alltid sett på min barndom som en fantastisk barndom, jeg har hatt foreldre som har satt meg høyest på listen og jeg har hatt foreldre som har tatt seg tid til å være med meg. For som lovende fotballspiller i ungdomsårene var det ingen selvfølge at mine foreldre skulle stille opp i Høyjord klokken 1800 en onsdag kveld liksom, allikevel tok de seg alltid tid til å være med meg, følge meg opp og ikke minst støtte meg fra sidelinjen. Dette var for meg en selvfølge men, noe jeg setter veldig pris på i dag.

For selv om jeg ikke forstod dette før i ungdomstiden, hadde jeg vokst opp med en familie som var langt fra fattig men, vi hadde ikke mulighet til flotte sydenturer og dyre ferier rundt omkring i Norge. Vi hadde derimot et fantastisk flott feriested i Edland, et sted min familie hadde reist i generasjoner og et sted der jeg skapte alle mine minner som barn. Jeg tenkte ikke over at dette var en lavbudsjett ferie, jeg fikk ro i båt, jeg fikk bo i en hytte og ikke minst fikk jeg lov til å være med å fiske om kveldene.

Sett i ettertid er jeg mer glad for at jeg hadde foreldre som kunne stille opp på aktivitetene mine enn at jeg hadde foreldre som jobbet døgnet rundt for å kunne finansiere de dyre og flotte sydenturene. Det å ha foreldre som ser deg som et barn, tar seg tiden til å følge deg opp i tykt og tynt og forsøker på best mulig måte å gi deg en fantastisk barndom er det som har betydd noe for meg. Det er nettopp slike foreldre og også steforeldre jeg har hatt i hele livet mitt og det er jeg så utrolig glad for.

Så nå når jeg er blitt voksen, blitt stefar til to herlige barn og ikke minst venter mitt første barn om noen få uker merker jeg at dette har formet meg som en omsorgsperson og snart forelder. Jeg merker det at jeg er veldig opptatt av opplevelsene med barna fremfor dyre og kostbare ting, det å tilbringe tid med barna er kanskje den beste gaven du kan gi et barn. Jeg er utrolig takknemlig for hvordan mine foreldre har lært meg opp og jeg er dere evig takknemlig for den oppveksten dere ga meg. Veldig glad i dere <3

De siste ukene har jeg kjørt et prosjekt med barna her i huset, et prosjekt der vi i 10 dager skulle gjøre en aktivitet som ikke kostet penger. Dette for å se hvordan barna reagerte på at dette ikke kostet penger eller for å se om de kunne ha det like gøy selv om man ikke måtte betale for aktiviteten. Resultatet av dette kan dere lese på bloggen i morgen.

Jul i Snøfjord - Redningsaksjonen.

Det var en gang en liten bygd kalt Snøfjord, i Snøfjord bodde det ikke mange mennesker og de hadde i en årrekke jobbet bevist for å komme seg på Norgeskartet. For fem år siden skjedde det store gjennombruddet, tre av bygdens innbyggere klarte det ingen hadde klart før dem, de hadde gjort Snøfjord om til Norges mest ettertraktede julebygd og nå ses de på som bygdens stjerner.

De siste fem årene har folk fra land og strand besøkt stedet i forbindelse med julen men, i og med julen er det eneste som har holdt bygden oppe har det gått hardt ut over bygdens næringsliv. En etter en av dem har de måttet legge ned sine bedrifter og de tre stjernene frykter at dette vil gi konsekvenser for årets juleoppsetning og en hel bygd venter i spenning på om hjelpen en dag skal komme.

For å kunne drive videre er bygden avhengige av en scene, de er avhengige av folket og de er ikke minst avhengige av en frisør som kan gjøre de alle om til stjerner. For slik folket i Snøfjord ser ut nå, finnes det ikke mann eller fe i dette landet som ønsker å besøke et juleteater som er besatt av bomser og ustelte folk. Heldigvis har det gått et rykte i bygden om at redningen er på vei, så alle venter i spenning.

En dag ringer heldigvis telefonen til en av stjernene i byen, det er Elins hårstudio i Sandefjord som har bestemt seg for å hjelpe, de ønsker å flytte hele salongen til Snøfjord i desember å gi alle innbyggerne en skikkelig oppgradering og ikke minst den julefeiringen de fortjener. Jubelen står i taket i hele Snøfjord, for endelig ser redningen ut til å være på vei og nok et år blir det jul i Snøfjord.

Hele bygden har samlet seg på torget i Snøfjord og inn på plassen kommer Elins Hårstudio fra Sandefjord, de blir mottatt som helter og de hylles i det vide og brede på plassen. En etter en av bygdens innbyggere tas inn til konsultasjon og en etter en av dem får dem satt opp time hos Elins Hårstudio i Sandefjord. De neste dagene fikses de en etter en å håpet om en ny forestilling lever i beste velgående.

Jentene hos Elins hårstudio i Sandefjord er ikke bare gode frisører, de er også meget hyggelige jenter og de er flinke til å si de rette tingene til sine kunder. Aldri før har det gått en kunde ut av butikken uten å føle seg som en million dollars, denne gangen ble intet unntak. De tre stjernene som forestillingen er avhengige av har ikke bare fikset håret, de har også fått til bake troen på livet og forestillingen.

Forestillingen gikk i år som i fjord for fulle brakker i Snøfjord, man kan merke det på hele bygden at troen og håpet er tilbake. Nå kan natten senke seg, nissene kan ta seg velfortjent ferie og ikke minst folket i Snøfjord kan leve lykkelige i alle sine dager!

Takket være jentene i Elins hårstudio i Sandefjord ble det jul i Snøfjord også i år, nå er jentene tilbake på frisørsalongen i Sandefjord klar til å hjelpe enda flere før jul. Så føler du at permanenten ikke helt sitter som den skal, eller at etterveksten begynner å bli litt vel synlig, ja da er det tid for dere alle hos heltene i Elins hårstudio. Tusen takk for at dere reddet julen i Snøfjord 😊

Ønsker du å bestille time hos Elins hårstudio for å redde din jul? Bestill time her:    https://www.facebook.com/elinsharstudio/

Pappagledes julekalender: Luke 3

Jeg skal være helt ærlig å innrømme at denne kalenderen var noe helt annet enn barna hadde sett for seg men, på en annen side var det litt det jeg ønsket også da jeg pønsket ut denne ideen. For målet mitt med denne kalenderen har hele tiden vært å bringe tilbake de ordentlige juletradisjonene, det å dele verdifull tid med de man er glad i og ikke skal jeg forsøke å få barna til å igjen tro på nissen.

Pynting av Pepperkake hus

De to første dagene i desember har barna brukt mer tid på å overbevise seg selv om at nissen fortsatt ikke finnes, man kan allikevel se det på begge to her i huset at de ikke er like sikre lenger. Så da de åpnet dagens kalender og så at det var pynting av pepperkake hus som stod på menyen, var det stor glede og stor ståhei i stuen her men, så skjedde det de ikke hadde forventet.

Plutselig banket det på utgangsdøren, man kunne se barna kikke intenst rundt seg akkurat som om de skulle forsikre seg om at både jeg og mamma var tilstede i stuen. Det var vi selvfølgelig så etter litt om og men gikk de sammen til døren, der var det ikke en sjel å se men, det var satt igjen et ferdig oppsatt pepperkake hus som trengte et strøk med non-stop og seigmann maling.

Nok en gang klarte ikke barna helt å sette fingeren på hvem som kunne ha satt igjen dette huset, deres eneste ide om hvem dette kunne være var Nissen sjæl og uansett hvor lite de ønsket å tro på dette så måtte de bare innse at det var det mest sannsynlige. Nissen eller ikke, dette ble en fantastisk opplevelse både for oss og barna og i flere timer satt vi å bare pyntet pepperkake huset i alle mulige varianter.

-Det er det jeg kaller ekte juleglede

Falt for eget grep!

Det hele startet som en ide for å få barna litt mer ut av huset, jeg visste at Pokemon Go var en sikker vinner når det kom til barn. Selv syntes jeg det ble både kjedelig og barnslig men, det var helt til jeg fikk lastet ned app`en å gått noen runder selv med barna hakk i hæl selvfølgelig.

Da jeg kom opp med denne ideen var Pokemon Go et spill som var godt plassert i merittskapet til skaperne av spillet, det hadde til og med lagt seg et lite lag med støv på spillet da jeg fant ut at jeg ville børste støv av spillet og få barna mer ut. De hadde allerede en bruker på spillet i og med det snart er to år siden Pokemon hysteriet herjet her i landet.

Selv var jeg bare med som støttespiller i starten av dette prosjektet med å få barna mer ut, helt til en dag hvor jeg fikk se gleden til barna da Pikachu dukket opp i inngangspartiet på huset. Jeg tenkte at det ville være kult å late ned spillet selv, bare for å ha den mest kjente Pokemonen i samlingen min men, etter det skulle jeg ikke spille det noe mer. Det ble ikke helt slik som jeg hadde tenkt det.

For plutselig var Charmander tilstede og en etter en av fanget jeg dem til mitt treningsakademi for spesielle Pokemon. På et tidspunkt falt jeg ned på barna sitt nivå når det kom til avhengighet, jeg gikk ut om kveldene etter de hadde lagt seg i et håp om å fange en som de ikke hadde fra før. Da kunne jeg sitte stolt som en hane ved frokost bordet dagen etter å fortelle mens tårene rant fra deres kinn.

Fullt så ille var det riktignok ikke men, jeg følte virkelig på avhengigheten av spillet. Til og med den dag i dag plukker jeg opp telefonen når jeg er ute med hunden, jeg fanger som en gal og selv om jeg føler meg som den eneste som nå står apatisk i grøftekanten og febrilsk kaster baller for å fange den neste store i samlingen. Uansett hvor rart det måtte se ut, har jeg en unnskyldning for jeg er bitt av basillen.

Denne ukens favoritt i bloggverden

Gjett hvem som har saumfart alle landets blogger denne uken da? Ja, da du tippet nok riktig for det er meg det vet du! Denne uken traff jeg på ukens blogg ganske tidlig i lesingen, det var en blogg som traff meg rett i hjerte og det var en blogg som virkelig fikk meg til å trekke på smilebåndet.

For ukens blogg er blitt et veldig kjent navn i bloggverdenen den siste tiden, jeg selv hørte vel om denne bloggen for noen uker siden og siden den gang har jeg lest bloggen daglig. Bloggen tar for seg hverdagen på en elegant måte og med et morsomt skråblikk på livet som småbarnsmor har hun virkelig lyktes med å tilfredsstille meg og mine behov. Da mener jeg selvfølgelig blogg messig.

Denne ukens blogg er https://gaffeltruckfrue.com/ og det er en blogg jeg anbefaler dere alle på det varmeste. Enten du har barn eller ikke vil denne bloggen gi deg en fin opplevelse, for bloggen tar for seg mange temaer på en god måte. Det er en god blogg med mange fine tekster og jeg kan ikke si annet enn at om du ikke tar deg en titt har du virkelig gått glipp av noe.

-Ekte bloggerglede

Pappagledes julekalender: Luke 2

Etter gårsdagens overraskelse skjønte barna litt mer av hva denne julekalenderen handlet om, derfor passet det perfekt at nissen i dag tok turen innom og i dette tilfellet hadde han tatt turen innom mens vi som for å gjøre en rampestrek. Så når barna først trodde de hadde skjønt kalenderen og konseptet, sørget nissen for at de igjen ble litt usikre på hva dette var.

Rampenissen har gjort en rampestrek

Da barna i dag stod opp gikk de målrettet mot nissens postkasse her i stuen, overraskelsen var stor da de så at kjellerluken i stuen var åpnet og igjen hang det en nisselue på kjellerluken. I postkassen hadde han lagt igjen et brev til barna som var lett å tyde, på brevet stod det at han hadde vært innom å gjort en rampestrek. Barna startet raskt å lete etter rampestreken uten at de klarte å finne ut hva med det første.

Jeg vet ikke helt om det er nissen som gjorde en dårlig jobb eller, om det er barna som griser så mye i det daglige at de ikke la merke til rampestreken. For på kjøkkenbenken hadde nissen lagt igjen en liten hilsen til barna, han hadde kastet frokostblanding utover hele benken, helt melk over frokostblandingen og med ketchup hadde han skrevet et enkelt ord til barna, nemlig hei.

Selve rampestreken syntes de var ganske morsom men, det morsomste her var at de igjen fikk tilbake troen på nissen. For hvem kunne ha lukket opp luken, glemt nisseluen og ikke minst nisseskoene sine i stuen denne natten? Svaret får de nok aldri vite men, at vi fikk en hyggelig start på dagen rundt frokostbordet med masse prat om nissen er i hvert fall helt sikkert.

En godt bevart hemmelighet!

Jeg har i en årrekke båret på en stor, stor hemmelighet, det er en hemmelighet jeg syntes det har vært vanskelig å gå inne med og nå er det på tide at jeg forteller dere alle om min store hemmelighet. I flere år har jeg nemlig båret på en hemmelighet om at jeg er en stor beundrer av julekalenderen på barne-tv og nå som jeg endelig har en god grunn til å se på det er det på tide å komme ut av julekalender skapet.

Dette er en hemmelighet som har begrenset meg i mange, mange år, for det er ingen av gutta i gjengen som ville godtatt at jeg ikke kom på FIFA kveld fordi jeg skulle se på barne-tv. Jeg har ved flere anledninger forsøkt å bare dra for gardinene, skru av alt lys i leiligheten og i skjul forsøke å få med meg en episode av de nye julekalenderne på barne-tv. Hver eneste gang er jeg blitt avbrutt..

Så i år som jeg endelig hadde en unnskyldning, hadde jeg gledet meg til å endelig senke skuldrene og bare nyte synet av Jul i Svingen med barna på NRK. Da jeg plutselig fikk vite at barna skulle til sin far første helgen i desember, fryktet jeg virkelig for at det også skulle gå i vasken dette året. For når man først har barne-fri helg for første gang på lenge, er det ingen selvfølge at min kjæreste vil se på barne-tv.

Jeg har hele uken forsøkt å hinte til min kjæreste om at jeg ønsket å se på dette men, jeg turte ikke å spørre henne rett ut om hun ville se på dette med meg. Heldigvis for meg har jeg tydeligvis en kjæreste som har båret på den samme hemmeligheten, den eneste forskjellen er at hun kom ut av julekalender skapet for 9 år siden. Så dermed skulle drømmen min bli til virkelighet allikevel.

Vi satt oss virkelig til rette i kveld, med litt popcorn i bollen og med rød julebrus i koppen kunne ikke første episode ha vært bedre. Jeg satt der med enorme forventninger og en enorm spenning i kroppen og overraskelsen var ikke veldig mye mindre heller da jeg fant ut av Skam Kris var en av de mest sentrale rollene i sin 5 år gamle kropp. Dette ble virkelig en kveld jeg sent kommer til å glemme..

Det var litt som å reise 11 år tilbake i tid, det var rett og slett som å være et barn igjen men, vet du hva? Jeg bare elsker det og nå klarer jeg nesten ikke å vente til i morgen klokken 1800 for en ny episode.

-Ekte barndomsglede

Pappagledes julekalender: Luke 1

Da var første luke i Pappagledes julekalender åpnet, barna hadde sett frem til dette i lang tid men, det var ikke helt dette de hadde sett for seg. De forventet pakker, de forventet leker og i det minste forventet de en sjokoladebit. Blikkene var ikke vanskelig å lese der de stod og latet som om de var fornøyd, det at de egentlig ikke helt skjønte dagens brev overskygget derimot den falske gleden.

1. Gjør deg klar til julaften

Det er dessverre blitt slik at barn i stadig yngre alder søker etter bekreftelse på at man er fin eller pen, dette er ikke unormalt i det hele tatt i og med de vokser opp i en verden som er fylt av kroppspress og jakten på det perfekte. Med foreldre som til stadighet setter på hår, setter på løs vipper og fyller leppene, er det ikke rart de føler et press på å være fine til enhver tid.

Derfor bestemte vi oss for at i år skulle barna få velge helt selv hvordan de ville se ut på julaften, ingen krav til flotte gallakjoler eller dresser og ingen krav til verken fletter eller hårfrisyrer. I år er det kun deres valg hvordan de ser ut, de skal få lov til å føle seg så fine de bare vil uten påvirkning fra hverken den ene eller den andre. Så i dagens brev stod det: Gjør deg klar til jul.

Dette var de eneste ordene som stod i dagens brev fra nissen, det er ikke rart barna var litt usikre på hva dette innebar. Da de til slutt fikk vite hva dette betydde var de utrolig fornøyde og takknemlige over dagens brev fra nissen, for betydningen var at de skulle få dra til frisøren og gjøre klar til årets juleklipp. Dette er noe de begge så frem til og det ble en lang dag med venting før vi endelig satt i stolen.

Jentene hos Elins hårstudio gjorde en fantastisk jobb med barna, de fikk barna til å sitte i ro og ga dem den nødvendige tryggheten ved å prate med dem hele tiden. At de i tillegg utførte alle ønskene til barna uten å anbefale verken det ene eller andre gjorde at barna i år føler seg veldig klare til årets julefeiring. Barna var fornøyde og da er selvfølgelig vi også fornøyde.

Rull inn puppen, Kjære kalender mamma!

Kan noen der ute fortelle meg hva som har skjedd med årets julekalender hysteri, hva er det som har skjedd med den lille sjokoladebiten med alle de rare motivene på? Ut ifra hva jeg kan se i sosiale medier, virker det til at dagens foreldre bruker mer tid og energi på den perfekte pakkekalenderen enn de faktisk gjør med sine egne barn.

For i morgen våkner det tusenvis av forventningsfulle barn, endelig er dagen kommet og det er på tide å åpne årets første luke i julekalenderen. Jeg husker utrolig godt selv hvor mye jeg gledet meg til denne dagen og selv om jeg kun hadde en luke å åpne, selv om jeg kun hadde en sjokoladebit å spise var det mer enn nok til å glede meg og mine forventninger til julekalenderen.

Det er klart at fristelsen til å åpne alle lukene å proppe bollekinna mine fulle av sjokolade var til stede men, jeg visste utrolig godt at om jeg gjorde dette så hadde jeg ikke noen flere luker å åpne før julaften. Det lærte jeg en gang for alle da jeg var hos min farmor, kalenderen hang trygt oppe på veggen og selv om jeg forsøkte så godt jeg kunne å vise alle hvor stor jeg hadde blitt rakk jeg ikke opp til kalenderen.

Allikevel var jeg liten og utspekulert på denne tiden, jeg snek meg bort til kjøkkenbordet og hentet med meg en av kjøkkenstolene. Jeg dro den så forsiktig jeg bare kunne over gulvet og bort til kalenderen som hang på veggen, deretter klatrer jeg forsiktig opp på stolen og forsynte meg av godsakene som gjemte seg bak lukene.

Selvfølgelig kom jeg ikke ustraffet fra hendelsen, for da jeg skulle åpne kalenderen morgenen etter var det ikke vanskelig å se at en liten mus hadde vært å forsynt seg. Jeg prøvde meg selvfølgelig på alle barns unnskyldning og si det var katten men, farmor var en skarp dame altså for hun hadde gjennomskuet meg. Selv om det ikke ble noen flere luker å åpne dette året, er dette allikevel minner som sitter for livet.

Det er disse minnene jeg ønsker at mine barn skal forbinde med julen, det er disse minnene jeg ønsker at mine barn skal snakke om når de blir eldre og dersom dette kalender hysteriet ikke snart avtar vil ikke lenge julen være det det en gang var. For en kalender skal være en spenning, en glede og en nedtelling til den store dagen, det skal ikke være julaften hver eneste dag frem til jul slik det er i dag.

Foreldre bruker langt mer tid og penger på årets kalendere i disse dager, noen foreldre nøyer seg ikke engang med en kalender og i noen hjem sitter barn og åpner tre og fire luker om dagen for å holde seg ajour. Jeg skjønner det kan være fint og flott med hjemmelagde pakkekalendere eller dyre og flotte Smarties kalendere til jul men, vi må ikke glemme hva juletiden egentlig handler om.

Så til alle dere kalender hysterikere, bruk all tiden og energien på å prate med dine barn, la de vite at du er der for dem og heller ta de med på aktiviteter de synes er gøy. For sjokoladekalenderen er mer enn god nok, den gir barna mer enn nok spenning og de gir barna dine de rette minnene fra julen. 

Pappagledes julekalender!

Det er ikke mange timene igjen til vi kan kalle det desember, en måned fylt av spenning og forventninger for barna og allerede i morgen åpnes første luken I årets julekalender. Tradisjonen tro vil jeg også i år servere dere julekalender her på bloggen men, noen forandringer vil det være fra tidligere år.

For som mange av dere kanskje har fått med dere har jeg hatt en agenda rundt årets jul på bloggen, jeg mener folk har blitt helt hysteriske når det kommer til julegaver og julekalendere og derfor vil årets julekalender se litt annerledes ut i forhold til tidligere kalendere her på bloggen. Jeg har droppet alt av konkurranser, premieringer og gaver til fordel for opplevelser med nær og kjær familie.

Årets julekalender her på bloggen er av det inspirerende slaget, den er ribbet for hotell opphold, flotte gavekort og produkter fra mine sponsorer. Dette året går alt ut på å sette pris på dem man er glad i, vi vil rette fokuset mot de som virkelig trenger det og alt dreier seg om å gjøre ting sammen med vår familie. Kanskje kan vi være med på inspirere andre med denne kalenderen, det er i hvert fall det vi håper på.

Hver eneste dag vil barna her i huset åpne et brev som ligger i nissens postkasse her i stuen, på brevet står det skrevet noen enkle ord som beskriver hva dagens aktivitet går ut på. Det er aktiviteter vi kan gjøre sammen som familie, det er aktiviteter som vil glede andre og det er aktiviteter som gjør at tiden frem til jul vil gå fort. Dette for å vise dere alle at glede i julen ikke trenger å koste millioner av kroner.

Jeg vet med sikkerhet at barna gleder seg til denne kalenderen og jeg håper virkelig at dere også finner glede og inspirasjon i denne kalenderen. Jeg lover dere topp underholdning og morsomme aktiviteter som fungerer for hele familien.

Hva er deres og barnas favoritt julekalender på TV?

I morgen er det endelig 1 desember og for mange er dette favoritt måneden i året, spesielt for barna er dette en favoritt måned og med sjokoladekalender, pakkekalender og ikke minst julekalendere på TV er det ikke rart de elsker denne måneden. Hva er deres favoritt julekalender på TV?

Ser jeg tilbake på min barndom er det helt klart Jul i Skomakergata som har gitt meg best juleminner, den enkle men geniale julekalenderen skaper masser av julefølelse for meg. Dessverre er denne kalenderen tatt av luften og igjen sitter jeg med en dårlig oversikt over hva som går, i og med at jeg ikke har sett på barne tv på noen år da jeg ikke har hatt barn selv.

Nå som den lille er på vei ut av magen snart er det greit å sette seg litt inn i hva som er favoritten til barna nå om dagen, så hva er deres barns favoritt julekalender på TV?

Et brev til min datter!

Er det en ting jeg har funnet ut i løpet av de siste 8 månedene er det at graviditet virkelig er en prøvelse for tålmodigheten, i flere måneder har jeg ventet på at mitt barn endelig skal komme til verden og endelig er vi snart i mål med denne graviditeten. For å få tiden til å gå har jeg nå skrevet et brev til min kommende datter, der jeg forteller henne om hvordan jeg ønsker å være som hennes far.

Kjære Ynwa Sofie!

Når jeg sitter her og skriver dette brevet til deg er det med uendelig mange spørsmål, det er så utrolig mye jeg har lyst til å si til deg og siden det ikke er mulig enda velger jeg å skrive et brev som du skal få av meg når du blir gammel nok til å forstå det.

For det er så utrolig mye jeg tenker på, det er så utrolig mye jeg lurer på men, uansett hvor mye jeg forsøker å forberede meg på det som nå kommer vil jeg ikke sitte igjen med noen svar før du er kommet til verden. Derfor har jeg bestemt meg for at dette brevet til deg skal handle om hvordan jeg skal være som din pappa og hva jeg kan gjøre for å gi deg best mulig forutsetninger her i livet.

For når du om kort tid kommer til verden er du en drøm som går i oppfyllelse for min del, jeg har alltid sett frem til å bli far og endelig skal det skje. Akkurat nå er du fortsatt en drøm, en drøm som gir livstegn hver eneste dag og snart vil denne drømmen bli til virkelighet. Fra den dagen du kommer til verden skal jeg være et forbilde for deg, en du kan se opp til og en du kan søke trygghet hos.

Jeg ønsker å være en pappa som du kan dele dine hemmeligheter med, jeg ønsker å være en pappa som alltid stiller opp og jeg ønsker å være en pappa som støtter deg i alle livets faser. Uansett om det måtte være idrett, skoler eller legning vil jeg alltid være der for deg å støtte deg i dine valg. Du trenger ikke være redd for å fortelle meg noen ting, for uansett hva så er jeg der for deg og ditt beste.

Jeg ønsker å være en far som er til stede, jeg ønsker å være en far som ser deg og jeg ønsker å være en far du kan komme til om du så bare trenger noen å være med. Jeg vil ta deg med på aktiviteter som du synes er morsomme, jeg vil gjøre familie måltidene våre til en tradisjon der vi alltid samles rundt bordet og jeg vil gjøre ting med bare deg slik at vi får litt far og datter tid.

Jeg ønsker generelt å være en god pappa for deg og selv om du ikke alltid vil være enig i mine meninger gjør jeg disse valgene ut i fra ditt beste. For en god pappa er ikke kun en pappa som sier ja og godtar alle dine ønsker, en god pappa er også flink til å klare å si nei og sette tydelige og klare grenser. Selv om det sikkert blir noen uenigheter om dette underveis, vil du nok som meg forstå når du blir eldre.

Jeg ønsker å gjøre alt som står i min makt for at du om 18 år kan se tilbake på dette brevet å si: Fy fader fatter`n, dette fiksa du. Frem til det ser jeg frem til mange flotte opplevelser med deg, jeg gleder meg til å bli kjent med deg og jeg gleder meg til å være din pappa.

Forsikrer du barnet ditt?

Dette med barneforsikringer er blitt mer og mer utbredt i årenes gang, nå kan man til og med forsikre barnet sitt mens det ligger i magen til mor. Så hva er det viktigste for deg ved en barneforsikring, tenker du mest på pris eller dekninger eller føler du at dette med barneforsikringer kun er et penge sug?

Jeg vet at alle her i landet vil det beste for sine egne barn, allikevel er det mange som dropper dette med barneforsikringer. Det de fleste tenker er at vi bor i Norge og om det skulle skje noe her får man dette dekket uansett, slik er det ikke nødvendigvis og derfor velger også mange å skaffe seg en barneforsikring. Flere sider med liten skrift blir kjedelig for mange og ofte tar folk et valg etter prisen på produktet.

Jeg kommer definitivt til å forsikre mitt barn men, jeg vet at mange der ute ikke velger å gjøre dette. For ca halvparten av landets barn er ikke forsikret. Hvordan har du valgt å forsikre ditt barn eventuelt hvorfor valgte du å ikke forsikre ditt barn?

Bannebøssa er tilbake

Jeg har faktisk aldri tenkt over det tidligere men, fra den dagen jeg ble kjent med barna her i huset ble jeg fort klar over at banning er en stor del av mitt vokabular. Ordene faen og helvete er gjengangere og ofte retter jeg opp banningen med å si «Å faen, nå bannet jeg igjen.

Som jeg har skrevet om en gang tidligere her på bloggen, så gikk vi til innkjøp av en bannebøsse en gang i tiden. Denne bøssen ble brukt flittig i en lang periode og aldri før har barna kunnet kjøpe så mange is i løpet av en sommer. Jeg gikk på smell etter smell og gang på gang ble jeg fersket av ungene da ordene stormet ut av min munn, bøssen ble til slutt min redning men, for barna har det vært stusslige måneder.

For bannebøssen gjorde at jeg til slutt fikk luket ut mange av de stygge ordene, nå kunne ikke barna lenger leve på is og sjokolade som de hadde gjort gjennom hele sommeren og nå kunne de bare angre på at de ikke hadde lært av hamsteren her i huset at de burde hamstre godsakene i kinnene til dårlige tider. Barnas monsterbedrift måtte til slutt slås konkurs på grunn av manglende inntekter og bøssen ble avviklet.

Nå som bøssen har vært fraværende i en god stund har jeg merket at banne ordene er på vei tilbake i mitt liv, med en enorm fart har de sneket seg inn og barna ser nå muligheten til å igjen tjene store penger på sin bedrift. Derfor har vi nå innført bannebøssen igjen med klare regler men, denne gang også for barna her i huset. Reglene er satt og vi er klare for en ny kamp om gevinstene fra bannebøssa.

Her er reglene:

Voksne:

Helvete:  10 kr

Faen:      10 kr

Jævli:      10 kr

Bitch:       10 kr

Fader:       1 kr

Barna:

Helvete:  Vaske toalettet

Faen:      Tømme oppvaskmaskinen

Jævli:      Re opp sengene

Bitch:      Støvsuge 2 etasje

Fader:     Si Kent er verdens kuleste på my story

-Ekte banneglede

Les mer i arkivet » Desember 2017 » November 2017