hits

Den store skumle brønnen

Jeg har ofte fått høre at jeg er flink med barn, jeg har ofte fått høre at jeg burde jobbe med barn men, dagen i dag var et godt eksempel på hvorfor jeg ikke gjør nettopp dette. For igjen sitter to vettskremte barn som nekter å legge seg til å sove.

Jeg kan nok være flink til å leke med barna, jeg kan nok være flink til å skape tillitt hos barna men, jeg har fremdeles litt problemer med å holde meg innenfor rammene når det kommer til språkbruk. Denne gangen var det ikke språkbruken i seg selv som var så ille, det var mer hele historien jeg valgte å dra opp av hatten da vi passerte en brønn som minnet mistenkelig om den verdenskjente brønnen fra «The Ring»

For det var da jeg startet historien som skulle gi barna mareritt og nervesammenbrudd på en og samme gang, for hvert eneste ord som kom ut av min munn akkurat nå ble det ti meter med roing for å bortforklare minn dumhet. Det skulle bli mange meter å ro til slutt, for jeg burde nok tatt hintene fra min kjæreste underveis men, hintene som himling med øynene og kremting ble ikke oppfattet fra min side.

Filmen ble nesten gjengitt i sin helhet under resten av kveldsturen og barna så mer og mer forskrekkede ut, min kjæreste som hadde gitt opp å hinte forsøkte så godt hun klarte å begrense skadene fra den håpløse brannen jeg nettopp hadde startet i barnas hode. Forklaringene om langt hår foran øynene, moren som kastet barnet sitt i brønnen og ikke minst moren som til slutt tok selvmord hadde satt seg.

Da vi endelig hadde kommet oss hjem og min munndiare hadde gitt seg følte nok min kjære seg trygg på at det endelig var over, så da hun på best mulig måte stod å bortforklarte dem med at det kun var en film var det ikke et sjakktrekk at jeg kom med iPad`en i hånden med et flott bilde av jenta i brønnen. Akkurat da tror jeg min kjæreste skulle ønske hun kunne kappe av meg tungen men, heldigvis lot hun vær.

Etter denne hendelsen har jeg virkelig skapt et lite problem her i huset, barna nekter nå å bevege seg i andre etasje alene og de nekter å gå noe sted uten at vi voksne følger med. Dette problemet tar jeg nå fullt og helt på min kappe men, som jeg liker å si: man lærer mens man lever.

-Full av læringsglede og anger.

2 kommentarer

Due

26.11.2017 kl.11:47

hahahaha jeg er glad at jeg ikke har så skvetne barn. Da hadde de fått nervesammenbrudd for lenge siden. Nei man må nok ta seg litt i akt hva man forteller barna, selv om det er eventyr eller fortelling fra kun en film. Noen barn kan bli meget engstelige av det minste, mens andre barn tåler en del. Det er ikke lett å være foreldre. Men man lærer seg etter hvert grensen for hva nettopp det ene barnet tåler og hva det tåler mindre av. Det gjelder også steforeldre. Alt kommer etter hvert :)

Pappaglede

26.11.2017 kl.12:09

Due: Ja det er helt riktig, jeg lærer stadig noe nytt :) Neste gang tar jeg de tre bukkene bruse som natta historie isteden, så får jeg bare håpe at trollet ikke blir for skummelt :P

Skriv en ny kommentar

Pappaglede

Pappaglede

29, Larvik

For ti måneder siden møtte jeg min kjæreste for første gang, for ni måneder siden ble vi kjærester og for åtte måneder siden fikk vi beskjeden om at vi ventet vårt første barn sammen. Denne historien ble grunnlaget for denne bloggen!

Kategorier

Arkiv