hits

Dette så jeg virkelig ikke komme

Så skulle det altså skje, det jeg aldri hadde trodd skulle skje. For etter årevis med imagebygging og et sterkt ønske om å fremstå både mandig og sterk, har dagen i dag lagt hele mitt arbeid i grus da jeg satt og sippet som en unge i gymsalen på skolen til barna. Det var ikke det at jeg har blitt pappa som fikk meg til å gråte, jeg har ikke mistet noen av mine nærmeste men, det som tok knekken på meg var et barnekor som sang julesanger fra scenen.

Hele mitt liv har jeg latterliggjort alle de som gråter av filmer, sanger eller teater stykker, for meg har det vært helt umulig å forstå hvordan folk kan bli så berørt av dette. For en mann som meg som sliter med å i det hele tatt få frem en tåre i en begravelse, er det veldig vanskelig å forstå seg på disse følelsesmenneskene med de merkeligste følelseregisterene. Dagen i dag skulle derimot snu helt om på mitt tankesett, ikke minst kunne jeg legge drømmen om å være en maskulin mann rett i søppeldunken.

Jeg liker ikke julesanger engang, så hvordan er det mulig at en mann som meg sitter og sipper som et lite barn på bakerste rad i en gymsal. Jeg har ennå ikke funnet svaret på dette men, jeg tror det må være følelsen av barn som gjør så godt de kan for å imponere foreldre og besteforeldre og ikke minst må jeg innrømme at 35 barnestemmer som synger «Tenner våre lykter» av full hals låter ganske så fint. Jeg turte allikevel ikke å vise ovenfor min kjæreste at jeg gråt, så takke faen for at det var helt mørk sal.

Så har jeg tenkt litt mer på dette i ettertid også, for er det virkelig så farlig å innrømme at man blir rørt av barnekor som synger julesanger og er det egentlig mindre mandig å tørre å slippe løs tårene om de presser seg på. Å vet dere hva, jeg er faktisk ganske stolt jeg for at jeg tørr å slippe følelsene fri, kall med sippeguri, griner unge eller hva du vil. Jeg kaller meg en skikkelig mann jeg som tørr å vise følelser og bruke rosa skjorte om det passer best til buksen og blazeren.

-Ekte GLEDE

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Pappaglede

Pappaglede

29, Larvik

For ti måneder siden møtte jeg min kjæreste for første gang, for ni måneder siden ble vi kjærester og for åtte måneder siden fikk vi beskjeden om at vi ventet vårt første barn sammen. Denne historien ble grunnlaget for denne bloggen!

Kategorier

Arkiv