hits

Mitt luksus liv som NAVER!

  • 06.02.2018     20:36     43

For mange av dere er dette en kjent historie men, for enda flere av dere andre er dette et nytt kapittel i boken om Pappaglede

Jeg hadde virkelig absolutt alt jeg nsket meg her i livet, jeg levde et sosialt liv med gode venner rundt meg, jeg levde et liv med verdens beste familie rundt meg og jeg hadde sikret meg jobben i et stort internasjonalt selskap, der jeg tjente penger til salt i grten, dill p hummeren og alt det der. Jeg hadde nettopp tatt store steg i livet mitt, jeg hadde kjpt min frste leilighet p Grunerlkka i Oslo og jeg var p et sted i livet der jeg ikke flte jeg kunne ha det bedre. S kom hsten 2010, tiden jeg aldri kommer til glemme og tiden da livet mitt ble snudd fullstendig p hodet.

Det perfekte livet var n kun et skall og en perfekt fasade hvor jeg kunne gjemme meg bort fra livets realiteter. For det var nemlig ingen som kunne se p meg at livet mitt hadde tatt en drastisk vending, jeg forandret meg ikke utvendig men, p innsiden var det bde mrkt, kaldt og trist. Jeg mistet ikke hr, jeg gikk verken opp eller ned i vekt men, jeg hadde ndd bunnen av kjelleren, en kjeller fylt av angst. Jeg var ikke lenger den livsglade gutten med de store drmmene, p dette tidspunktet var jeg s langt nede at jeg ikke flte at jeg hadde noen identitet i det hele tatt.

For de nrmeste i familien og vennekretsen var jeg fremdeles den samme gamle Kent p utsiden, p innsiden derimot kunne alle merke at noe ikke var som det skulle. Jeg var ikke lenger sosial i vennegjengen, jeg hadde ikke lenger det gode humret, det humret som til vanlig fylte rommet og fikk alle de tilstedevrende til smile og le. Til og med mitt smil var fravrende, jeg klarte rett og slett ikke finne noen gleder ved livet, det eneste jeg gjorde var rote rundt i mine egne og mrke tanker. For hver dag som gikk kom jeg et steg nrmere bunnen, en bunn jeg senere skulle mte med et hardt fall mot betonggulvet.

Gjennom hele livet hadde jeg vrt den arbeidsomme gutten som alltid gjorde det lille ekstra i hp om n nye ml, jeg hadde alltid vrt drevet av ambisjoner og jeg s p hver eneste dag som en mulighet til komme et steg nrmere min store drm. N var jeg derimot forlatt p en perrong et de sted i verden, jeg kunne se toget forlate perrongen, som passasjerer hadde toget med seg livet og n hadde siste avgang forlatt perrongen og jeg var forlatt helt alene her mens livet reiste videre. Jeg var n helt alene i verden, jeg koblet av sosiale medier, jeg sjekket ikke nyheter og jeg tok sjeldent eller aldri opp rullgardinen p soverommet.

Jeg hadde rett og slett ikke kontakt med omverdenen lengre, heller ikke min familie eller mine venner hrte noe fra meg i denne perioden. For mine nrmeste var det allikevel tydelig at noe ikke var som det skulle, humret mitt var totalt fravrende, den omsorgsfulle gutten var helt forsvunnet og blikkene mine var ikke lenger til stede. Den dag i dag kan de nrmeste fortelle meg at det var som se inn i ynene p en tom skalle, det var ingen respons f og de forteller ogs at det var helt tydelig at gutten de var s glad i hadde gitt opp hele livet. Det har de ogs helt rett i, for p denne tiden hadde jeg lite hp om igjen leve et normalt liv.

For mine kolleger p jobb, for mine naboer i blokken og for alle andre jeg mtte p i Oslos gater var jeg derimot bare en av dem. En av dem som er late, en av dem som ikke nsker utrette noe i livet sitt og en av dem som snyltet p samfunnets skattepenger. Jeg ble raskt satt i en bs, en av de bsene som samfunnet er delt inn i. Du har de friske, du har de som har godkjente sykdommer og de har de som ikke er akseptert som syke i samfunnet, nemlig oss med usynlige sykdommer, eller de svake i samfunnet om du vil.

Jeg hadde selv plassert folk i disse bsene tidligere i livet, jeg hadde gjort meg opp en konklusjon og satt personer i disse bsene uten vite rsaken til de forskjellige personene. For meg hadde de vrt late personer, personer som ikke gadd og personer som kun snyltet p samfunnet, rett og slett personer jeg ikke hadde noe til overs for. Men, aldri fr hadde jeg tenkt som jeg gjorde n, for frste gang i livet klarte jeg se menneske og ikke bare mten de levde p, gikk p eller oppfrte seg p. For frste gang var jeg nysgjerrig p hvordan de hadde det og ikke minst hvordan de hadde havnet i denne situasjonen.

For sannheten er at usynlige sykdommer er blant de mest utbredte sykdommene her i landet, samtidig er det ogs en av de mest tabubelagte sykdommene her i landet. For det folk med kjnnssykdommer hylles for deres aktivitet i sengen, latterliggjres alle vi med usynlige sykdommer, verden er herlig er den ikke? Kanskje kjenner du en som skryter av hvor mye de tjener p g hjemme, kanskje er en av dine nrmeste familiemedlemmer en av de heldige som fr g p NAV og fr dekket bde livsopphold og et herlig sted bo. Det hres fryktelig deilig ut ikke sant?

Det bare kunne leve luksuslivet p den mten er vel noe vi alle kunne tenkt oss, ikke sant? Jeg skal fortelle dere som tror dette en liten ting jeg, det er faen meg ikke noe luksusliv leve et liv der det er en kamp for samle nok krefter til komme seg opp av sengen, det er faen meg ikke noe luksusliv g hele dagen hjemme og vre redd for nr neste angstanfall skal sl til og det er faen meg ikke noe luksusliv ha fri hele dagen nr din strste frykt i hverdagen er forlate utgangsdren din hjemme. Er du fortsatt ikke overbevist om at usynlige sykdommer er en god nok sykdom til mtte holde deg hjemme?

For p toppen av dette isfjellet med problemer og frykter  vi sliter med i hverdagen kommer ensomheten, det at man ikke har energi til opprettholde kontakten med sine nrmeste, det ikke ha energi til ta opp telefonen nr din bestevenn forsker ringe deg og det ikke ha energi til mte opp i bursdager eller familieselskaper nr dine nrmeste skal feires. Det er nemlig dette som er realiteten til en person med usynlig sykdom, man lser seg inne p et rom der man fr grte sine trer i fred uten mtte bry andre med dette. Man trives best i eget selskap, dersom ordet trives kan brukes i denne sammenhengen her.

Uansett hvor mye man nsker holde kontakten med sine nrmeste er det en umulig oppgave, uansett hvor mye man nsker beske sine venner s blir det med tanken for livet med angst og depresjoner gjr det dessverre umulig oppfylle sine drmmer. S der man tidligere drmte om en familie, barn og et flott hus nede ved strandkanten, s gr drmmene n til kunne leve et normalt liv der det klare g i butikken handle er det man drmmer mest om av alle ting her i verden. For det friske mennesker ser p som en selvflge blir dessverre for oss med psykiske sykdommer kun en drm.

S neste gang du fler for komme med fordommer og dmmende ord til en person som du ser p som lat, svak og en snylter anbefaler jeg deg og tenke deg om en ekstra gang. Forsk sette deg inn i situasjonen til denne personen, forsk forst hvorfor denne personen ikke jobber og forsk sttt disse personene der de kjemper sin livs kamp kun for fle seg levende. En dag kan det vre deg og ditt hodet som har ftt nok, kanskje det er du som er blitt den naveren du alltid har hatet og kanskje det er nettopp du som trenger den sttten jeg n ber om.

Angst er prisen vi mennesker betaler for vr bevegelighet, planter og steiner fler ingen angst!

Angst eller ikke, nav er faen meg ikke noe luksus! Du sitter hver eneste mned og lurer p om du fr inn de pengene du har rett p.. Du har ikke RD til leve noe luksus nr du lever p nav, det er s vidt du har rd til leve i det hele tatt.. S de som har den tankegangen om at de NSKER LEVE P NAV, de kan kysse meg bak ;)

anettelinneaa|  06.02.2018 - 20:54

anettelinneaa: Heelt enig med deg, veldig god beskrivelse :)

Pappaglede|  06.02.2018 - 21:04

Enig! : )

norgeogverdensnytt|  06.02.2018 - 21:06

Norgeogverdensnytt: :D

Pappaglede|  06.02.2018 - 21:08

takk for at du var s modig og delte dette innlegget.. virkelig tft og inspirerende.. det synes jeg virkelig. det str det stor respekt av. virkelig beundringsverdig
Kan du vr s snill ta en tur innom bloggen min :)? Legge igjen en kommentar?

Joachim Hovland Vik|  06.02.2018 - 21:44

Joachim Hovland Vik: Tusen takk for det :) Vil absolutt gjre det :)

Pappaglede|  06.02.2018 - 21:54

Nav ja hva skal jeg si ,selv kjempet jeg en kamp mot de i 5 r ,

5 r som ble ett mareritt ,fikk 7 nye saksbehandlere i lpe t av ett r og det bare fortsatte ingen satt seg inn i saken min . Det var mtrabeidelser fra frste stund,som igjen frte til angst ,men dette s jo ikke Nav. De som jobber der har ett tungt fagbrev ,fagbrev i psyke ned folk .

Jeg ble satt i en bs ,selvflgelig var jeg lat i flge alle andre jeg kunne jo snylte og bli rik . Ja ja rik av det mann fr p nav gr ikke ann . Angst er desverre en usynlig sykdom og folk forstr ikke . Det koster oss mye komme gjennom de tunge dagene og ikke minst samle krefter til trkke ut av senga . Har mange ganger tenkt tanken p dette ,jeg lurer p om de som tror at de som gr p nav blir rike nsker det selv for og ikke sprre nsker de overta en hverdag til en person som har Angst ? Jeg er sikker p at svaret er ett NEI . De er totalt uvitende om hva de snakker om . Ha en flott kveld

sisselgu|  06.02.2018 - 22:39

sisselgu: Det er helt riktig som du skriver, folk antar, mener og tror men, livet p nav unner jeg ingen :) Fin kveld til deg ogs :)

Pappaglede|  06.02.2018 - 22:49

Hipp hurra for deg som snakker hyt om dette! Er s lett se et skjell og ikke personen inni som du beskriver.

De skulle bare visst hvor sterk/frisk en m vre for vre usynlig syk og jobbe seg opp igjen.

Jeg tar virkelig av meg hatten for deg og det du klarer formidle :) Vi trenger virkelig flere som deg i samfunnet.

Heller et "A4-liv" enn vre avhengig av NAV

Sara|  06.02.2018 - 23:05

Sara: Tusen takk for veldig hyggelig tilbakemelding, syntes det er viktig sette ord p dette og kunne gi oss usynlig syke en stemme i samfunnet. S veldig hyggelig at du satt pris p det :)

Pappaglede|  06.02.2018 - 23:19

Dette var sterkt lese. Jeg lever selv med en usynlig sykdom, og jeg er Naver p fjerde ret n. Jeg har fibromyalgi og ME, som er usynlige sykdommer. Jeg vet litt om angst og psykiske sykdommer, ettersom jeg har vrt stttekontakt til flere som har dette. Det hres ut som en forferdelig sykdom, og det er tungt.
Jeg hper at du har kommet deg mer eller mindre, og at det er bedre for deg n som du har stiftet en familie <3

due|  06.02.2018 - 23:45

due: Tusen takk for det, ja jeg tror det er flere som har usynlige sykdommen er folk flest tror, heldigvis er jeg mye bedre den dag i dag :)

Pappaglede|  07.02.2018 - 07:09

Synes det var utrolig godt at du skriver et innlegg om dette. Jeg sliter selv med angst og depresjon s det er godt at andre ogs er pen. Jeg blir s inspirert. TUSEN TAKK for et flott innlegg.

Har selv skrevet innlegg om psykiske lidelser, s om du nsker kan du gjerne titte innom :)

Isa Moen|  06.02.2018 - 23:52

Isa Moen: Tusen takk, veldig hyggelig med slike tilbakemeldinger.

Skal absolutt sjekke ut siden din :)

Pappaglede|  07.02.2018 - 07:06

Dette var virkelig flott. Du hjelper ogs de av oss som ikke har mtt p denne type utfordringer og f en bedre forstelse, og dersom en skulle mte p det selv en gang. Jeg er s glad vi har modige mennesker som deg som nsker belyse snne viktige saker!

Caroline|  07.02.2018 - 00:35

Caroline: Tusen takk, det var en veldig hyggelig melding f :)

Pappaglede|  07.02.2018 - 07:05

Helt fantastisk flott skrevet, for det e jo akkurat slik det er. En evig kamp hver jvla dag.

Hper dagen din blir s fin som mulig 👍👍🌹

Henny|  07.02.2018 - 10:54

Henny: Tusen takk for det :)

Pappaglede|  07.02.2018 - 11:20

Hva var vendepunktet som fikk kurven til stige igjen, hvordan kom du deg ut av det? :)

Vera|  07.02.2018 - 11:58

Vera: Det finnes sikkert flere svar p dette men, en fasit tror jeg er vanskelig finne. Men, om jeg skal nevne en ting som jeg selv mener hjalp meg ut av situasjonen, var det nok penheten rundt dette ovenfor venner og familie. Det var da jeg flte vendepunktet kom og derfra har det bare gtt en vei heldigvis :)

Pappaglede|  07.02.2018 - 12:02

S godt skrevet :) Hper du fr en kjempe fin dag videre <3

Katharina|  07.02.2018 - 12:43

katharina: Tusen takk for det og det samme til deg :)

Pappaglede|  07.02.2018 - 12:45

Kjempeflott innlegg! Jeg er s enig med deg. For rundt to r siden opplevde jeg at jeg fikk nok en nedtur psykisk, og det endte med at jeg ret etter videregende var en skalt naver. Jeg opplevde stadig ikke bli tatt serist, og bli sett ned p, og det er overhodet ikke det man trenger hre nr man har det snn! Jeg er fortsatt syk, men klarer n svidt studere p fulltid :-) Men det vre naver er ikke noe luksusliv i det hele tatt! Det er veldig veldig fint kunne f konomisk sttte, men nr man ikke har det noe bra i hverdagen, er det langt i fra luksus.

mairho|  08.02.2018 - 13:31

mairho: Tusen takk for det, s trist hre men, godt du klarer studere n da :)

Pappaglede|  08.02.2018 - 13:34

S utrolig godt skrevet. Selv datt jeg ut av arbeidslivet i r 2000 , s kjenner meg godt igjen. Kjenner meg godt igjen. Er ufr, er ikke noe luksus liv, snu hver en krone. Klm

Lena Kristin Fagervik Jenssen|  08.02.2018 - 16:26

Lena Kristin Fagervik Jenssen: Tusen takk for det :)

Pappaglede|  08.02.2018 - 16:39

Meget bra skrevet :) leve p nav er et sann helvete . Men hva skal man gjre nr man ikke har helse til jobbe lenger og m slutte i den faste jobben man har hatt i 18r . Bli rik av nav det gjr man ikke . Skal man f hjelp av nav til ting s m man ske i hue og rva . Men alt du har skrevet er meget bra syns jeg . Er tft gjort

Christine alexandersen|  08.02.2018 - 20:00

Christine alexandersen: Tusen takk for det :)

Pappaglede|  08.02.2018 - 20:18

Har hatt angst siden jeg var liten det unner jeg ingen. Takk for at du stod fram med dette. Dette varmet veldig. Har vrt under nav siden 2006. Gjr ingen ting.

Irene Sveen|  08.02.2018 - 23:40

Irene Sveen: Takk for det :)

Pappaglede|  08.02.2018 - 23:50

Flott innlegg og kjempefin blogg, st p!

Ida Karolina|  11.02.2018 - 14:49

Ida Karolina: Takk :)

Pappaglede|  11.02.2018 - 14:50

Hei!

Godt skrevet! Kjenner meg igjen i veldig mye av det du beskriver! Jeg har flere diagnoser,blandt annet er et par av de noe man kan beskrive som "godkjente" diagnoser. Og jeg har aldri hatt "problemer " med NAV.

Men jeg er likevel en "Naver", (selv om jeg overhode ikke liker det ordet der) og fler veldig p kroppen hvordan det er at mange andre ser ned p meg som ikke "bidrar i samfunnet" dvs er i jobb. Jeg er ufretrygdet.

De dagene folk ser meg,er mine beste dager,og det er vanskelig se at jeg er syk. De dagene jeg er mest drlig,ser ingen meg,bortsett fra de jeg bor sammen med. Det er aller aller flest av de dagene. Hvis folk ser jeg er med p noe sosialt... s ser de ikke hvor mye det tapper meg for krefter og hvor mye tid jeg m bruke p komme meg etterp. Dermed vet jeg mange prater.."hvordan orker hun DET ,men ikke jobbe osv...

Hvis folk bare kunne feiet for egen dr, og heller forskt sette seg inn i hva det vil si vre ute av stand til klare f.eks en jobb i stedet.. Det er absolutt INGEN dans p roser. Jeg hadde byttet med de som kan det p dagen,om jeg fikk sjansen! St p....du er god nok!

Klem fra meg

Vigdis|  19.02.2018 - 17:21

Vigdis: Tusen takk for en fin tilbakemelding, trist hre at du ogs fler det snn men, nsker deg alt godt videre :)

Pappaglede|  19.02.2018 - 18:44

Fantastisk godt skrevet om sannheten og virkelighetens verden for personer med "usynlig" sykdom. Dette er noe de som ikke har flt slikt p egen kropp absolutt br lese. Selv har jeg erfaring s det holder, dessverre. Men, har pr d.d. minimale problemer med det etter solid behandling. Har opp- og nedperioder, men har etter hvert lrt meg dra nytte av diverse "verkty", noe jeg mente bare var tull nr jeg skulle lre det. Har godt og vel passert 68 r, men er fremdeles i 66% jobb - og har plan om vre det til jeg fyller 70. S, min erfaring tilsier at det finnes hp for komme ut av den mrke "tunellen", nr livet fltes meningslst. Selv om man ser det som helt hplst og umulig bli "seg selv" igjen, s kan det nytte ikke gi opp hpet og troen. Masse lykke til videre :-)

Kirsten Fagerli-Hanssen|  21.02.2018 - 18:04

Kirsten Fagerli: Tusen takk for det og takk for din historie ogs :) Kjemper p videre :)

Pappaglede|  21.02.2018 - 18:51

Du er en veldig tff og modig mann, tusen takk for at du setter ord p dette.

Sliter selv med usynlige sykdommer, og kjenner meg godt igjen i mye av det du beskriver , dessverre...

en god venn av meg har uttalt flgende du skal vre veldig frisk, for vre syk, nr du havner i nav systemet

For det er ett tungt system vre i, og ingen dans p roser , leve i uvitenhet uke etter uke, mned etter mned...

ingen er i dette systemet frivillig...

Ha en flott dag videee :)

Therese|  22.02.2018 - 11:49

Therese:
Tusen takk for det, veldig hyggelig hre.

Jeg tror din venn har helt rett i det, for det krever sitt vre i nav systemet.

Ha en flott dag videre du ogs :)

Pappaglede|  22.02.2018 - 12:10

Utrolig bra skrevet! Kjenner meg s godt igjen! Det bli kategorisert som lat og sr fordi man ikke jobber og ikke "gidder" vre med p noe, mens man sitter hjemme har lyst til krype ut av sin egen kropp fordi man m ut med spla... alt for mange som ikke vet hva de snakker om nr de setter andre i bs.

Emilie|  22.02.2018 - 21:11

Emilie: Tusen takk for det, det er helt riktig, det er utrolig vanskelig leve et slikt liv nr man til stadighet settes i bs :)

Pappaglede|  22.02.2018 - 21:18

Vrt i noe samme situasjon. Sleit no jvlig siden jeg var 17 til 25.

Det endte med dra til Thailand beske min far en jul i 2012.. og der ble jeg i 5r gitt. Utrolig nok Frisk som en fisk 5r etterp.

Og i full job idag.

Ps. Der kan du leve som en konge med lite.

Du blir bare drligere i Norge. Kom deg vekk fra deprasjons landet nr1 for enstund,hvis du har mulighet.

Gunnar|  24.02.2018 - 15:23

Bra skrevet. Dette er p overflaten sklart. Deler av Nav systemet er bra ogs m man sklart skulle mellom Nav sosialen. Slik som de som gr eksempelvis p AAP. Uansett s kjper NAV andre tjenester ogs. Disse er meget Bra! Den jeg gikk p ALF hverfall. Mye mye tettere oppflging. Det er en del bra med Nav men generelt behandler de deg som A4. Det er ikke dette de fleste trenger.

Martin|  20.03.2018 - 21:55

Martin: Det finnes absolutt mye bra i systemet p NAV :)

Pappaglede|  20.03.2018 - 22:18

Skriv en kommentar
Design laget av Silje Lien Design