hits

Ja, jeg er sykemeldt.

Jeg kjenner jeg er evig takknemlig ovenfor alle dere fantastiske lesere her på bloggen, for etter søndagens innlegg på bloggen har det haglet inn med positive meldinger og støtteerklæringer.

For det er som mange av dere tolket mitt innlegg på søndag, kroppen har fått nok og jeg har møtt den såkalte veggen, igjen. Jeg sier igjen, for som de fleste av dere kjenner til var jeg igjennom akkurat samme runde for noen år tilbake. Den gang var jeg helt uvitende til hva som skjedde med kroppen, jeg lyttet ikke til signalene den ga meg og det endte med en to år lang kamp mot angst og depresjoner.

Jeg hadde ikke engang hørt om angst på denne tiden og depresjoner var noe som bare kunne ramme andre. Jeg levde i den tro at det måtte skje noe forferdelig i et menneskes liv for at depresjonen kunne ramme, aldri før har jeg tatt mer feil enn jeg gjorde den gangen. For som jeg har fortalt dere tidligere hadde jeg alt jeg ønsket meg den gangen, det var ingen ting som trigget angsten men, allikevel kom den.

Denne gangen er jeg derimot klar over hva angst og depresjoner innebærer, jeg vet at en enkelt person ikke klarer å kjempe denne kampen alene og derfor ønsker jeg å være åpen fra dag en om hvordan det står til i skrotten til denne pappabloggeren. Uansett hvor trist det måtte høres ut, håper jeg at min sykdom kan være med på å hjelpe andre, ved at jeg er et ansikt, en stemme og en venn i kampen mot angst.

Det er mange som mener at det eneste som hjelper mot angst og depresjoner er å komme seg ut, presse seg selv eller faktisk bare starte å trene. Jeg også mener det er bra å komme seg ut, jeg også mener det er bra og trene men, det er så mye enklere sagt enn gjort dersom man ikke vet hvordan angsten kjennes på kroppen. Derfor har jeg nå gått ut i full sykemelding, jeg liker det ikke men, noen ganger må man tenke på seg selv og egen helse.

Det er ikke sånn at jeg ikke kommer til å blogge videre, jeg kommer kanskje til å blogge enda mer enn tidligere. For er det en ting jeg har lært meg fra forrige gang, er det at det er viktig å få tømt tankene. Enten man snakker med noen eller om man skriver det ned, så vil det være en god medisin i kampen mot angst. Derfor håper jeg at ikke folk stiller spørsmålstegn ved at jeg fortsatt blogger selv om jeg er sykemeldt.

Jeg håper du vil hjelpe meg i kampen, akkurat som jeg er her for deg om du sliter.

10 kommentarer

wenchepia

13.02.2018 kl.22:12

Nei håper da virkelig ikke noen stiller spmtegn ved det? Da er de blåst... jeg er ufør pga angst og depresjon..hvis noen sku syns det var rart jeg hadde en blogg på tross av det måtte jeg ledd...

Håper du får hjelp og støtte hjemme,og tar vare på deg selv,og raskt kommer over kneika og tilbake i jobb. Unner deg en frisk hverdag :) se det positive i det og nyyt tiden med ekstra snusing på lillebabyen<3

Pappaglede

13.02.2018 kl.22:21

wenchepia: Takk for det, jeg har masse støtte her hjemme og jeg elsker hvert eneste sekund med hun lille :)

due

14.02.2018 kl.00:05

Du er så utrolig flink til å skrive, og formulere deg. Angst og depresjon har jeg hørt kan komme som det er kastet på dem. Depresjon er vel mer snikende, og man skjønner ikke selv at man er preget av dette. Man tror først at man er kun trett og uopplagt. At det kanskje er noe dritt som går.
Jeg har depresjon, så dette kan jeg en del om. Angst har jeg litt være med å sette meg inn i, men jeg har jobbet en del med mennesker med forskjellige psykiske lidelser, så jeg har lært en del igjennom dem. Jeg vet at det er tungt å leve med angst, men at den kommer i forskjellige grader og fasonger. Jeg håper du får bukt med dette <3

Pappaglede

14.02.2018 kl.07:09

due: Tusen hjertelig takk for det, setter så stor pris på slike tilbakemeldinger :) Ha en strålende dag :)

Vriom

14.02.2018 kl.01:59

NAV pleide henge seg opp i blogging til folk før, men håper de har bedret seg en del. De ville så gjerne telle timer og trekke av på utbetalingene, skjønner du. De kalte blogging "kunstnerisk virksomhet".. ( Det var en gang spetakkel mellom NAV og noen jeg vet om) Men det finnes utallige ulike blogger. Noen er kommersielle, noen er dagbøker, noen er terapi, noen er ditten og noen er datten. Det er lov å drive med strikking som hobby uten at NAV skal blande seg, andre må da få drive med blogging. Synes jeg! Mye bedre for psyken å gjøre litt aktive ting som man liker enn å sitte og glo i veggen og tvinne tommeltotter.

Ønsker deg god bedring og håper det ikke tar altfor lang tid. :)

Pappaglede

14.02.2018 kl.07:07

Vriom: Tusen takk for en veldig fin tilbakemelding :)

Liv

14.02.2018 kl.10:35

Fikk lyst til å fortelle et råd jeg fikk for 4 år siden da jeg fikk angst som slo meg helt ut. En god venninne av meg sa begynn å blogge. Hvorfor det, nei! Var svaret fra meg. Hun sto på sitt, begynner du med det mente hun må du konsentrere deg om noe du ikke har gjort før. Så ble det slik da, jeg begynte å blogge. Jeg tror bloggingen var med å få meg ut av elendigheten. Skulle NAV begynt å kikke på bloggingen hadde det vært helt uhørt. På det sykeste satt jeg i sofaen og tenkte jeg aldri ville tørre å gå ut på kjøkkenet igjen. Det tok noen måneder, men jeg ble frisk igjen.

Pappaglede

14.02.2018 kl.11:20

Liv: Takk for et veldig fint svar og for en solskinnshistorie :) Jeg gjør som deg, jeg blogger :)

14.02.2018 kl.17:15

Hei, så deg og kona på TV2. Veldig flott, og gratulerer med prisen. Jeg er nok inne å leser flere av innleggene dine, men husker ikke om jeg har kommentert hos deg. Sikkert ikke. Jeg har ikke selv veldig små unger lengre, men har jo hatt det en gang, så er jo litt kjekt å lese en del. Er jo en del du skriver man kan kjenne seg igjen i eller tenker mannen hadde det ala slik, men nå er jeg på viddene: Ville egentlig bare gi deg en klapp på skulderen. Ønske deg god bedring og at du snart kommer deg ut av det. Var i går å leste om utbrenthet. Prøv å søk på "kom deg ut av utbrenthet", var mye bra som stod i en av artikkelen. Lykke til.

Pappaglede

14.02.2018 kl.18:03

Anonym: Tusen takk for veldig fine ord men, det var nok Pappahjerte som var å se på tv2 med kona si :) Hyggelig at du allikevel har tatt turen innom og liker det jeg skriver :)

Skriv en ny kommentar

Pappaglede

Pappaglede

29, Larvik

For ti måneder siden møtte jeg min kjæreste for første gang, for ni måneder siden ble vi kjærester og for åtte måneder siden fikk vi beskjeden om at vi ventet vårt første barn sammen. Denne historien ble grunnlaget for denne bloggen!

Kategorier

Arkiv