hits

Jeg koser meg mens jeg bruker opp deres skattepenger!

  • 04.03.2018     20:56     6

Jeg forstr meg ikke p folk som gidder jobbe, det er mye deiligere bare f penger for g hjemme.

Jeg har absolutt alt jeg kan nske meg her i livet, jeg har en god jobb, jeg har en fantastisk kjreste og jeg har en familie som jeg elsker mer enn noe annet her i verden. For to mneder siden opplevde jeg ogs at min strste drm gikk i oppfyllelse, da ble jeg nemlig pappa til verdens steste lille jente og det var da jeg flte at den siste brikken falt p plass, i puslespillet om mitt perfekte og fantastiske liv.

Det var som sette p plass det siste kortet i korthuset, hele kroppen fylte seg med glede men, som vi alle vet, et korthus vil ikke bli stende for evig. For en dag vil det rase, alle kortene vil til slutt ligge i en haug og man blir ndt til starte helt p nytt. Akkurat slik var det for meg ogs, jeg hadde endelig opplevd min strste drm og jeg kjente kroppen var fylt av glede. S kom raset..

Puslespillet l fremdeles p bordet, ikke en brikke hadde flyttet seg og n l det der som et minne p min perfekte fasade. Det var slik det fltes ut i mitt liv ogs, jeg l nede med brukket rygg men, ingen kunne se det fra utsiden. For jeg var fremdeles kollegaen, naboen og snnen til de rundt meg, de s p meg p akkurat samme mte som de gjorde fr alt dette skjedde men, realiteten var en helt annen.

Jeg hadde ndd bunnen, igjen. Jeg var fylt opp med frykt, jeg var fylt opp med angst og tanken om hvorfor aldri jeg kunne ha brukket et ben isteden streifet meg. For selv om frykten og angsten er helt jvlig, vet jeg at man kan klare leve med den men, fordommene man mter i samfunnet er vel s ille. Man er plutselig en jvla naver og en som kun er ute etter ta skattepengene deres.

Jeg var igjen blitt en av dem, en av de late som ikke gidder jobbe, en av som ikke vil utrette noe av livet sitt og en av dem som koser seg mens jeg bruker opp deres oppsparte skattepenger. Akkurat n fler jeg meg som en sau etter sauesankingen, for bare noen mneder siden var jeg fri, jeg kunne gjre hva jeg ville men, n er jeg satt tilbake i bsen. Ikke en bs for sauer denne gang, nei, jeg er i bsen for de late.

For det er dessverre slik det har blitt i dagens samfunn, folk dmmer hverandre ut ifra fasaden man har, det er puslespillet som avgjr og ikke korthuset. Hadde en brikke manglet i puslespillet, hadde du vrt akseptert som syk men, s lenge man ikke kan se noen skader p puslespillet s er du helt fin. Folk forventer at et korthus ikke varer evig men, et puslespill blir liggende s lenge ingen skader det.

Det er merkelig hvordan vi mennesker er satt sammen, for dersom man skal kjpe et hus, et hus som fra utsiden ser helt perfekt ut, ja, da byr du ikke p huset fr du har sjekket alle detaljer om boligen. Men, mot andre mennesker kan du gjre deg opp en mening uten i det hele tatt ha sjekket ut alle detaljer om den personen. Vi mennesker er egoistiske og s lenge det ikke omhandler oss, gir man faen.

Men, man kan aldri vite nr det rammer akkurat deg. For det var ingen som ga meg en forvarsel, fasaden hadde ikke sltt sprekker og det var da jeg skjnte at dette kan ramme alle. Jeg var ogs en av de som satt andre mennesker i en bs, jeg var ogs full av fordommer men, etter mine opplevelser med usynlige sykdommer er jeg veldig opptatt av finne ut bakgrunnen for dette, fremfor dmme menneskene.

Vi er kommet til 2018 n, det er p tide akseptere usynlige sykdommer som en sykdom.

Kjempe bra det du har skrevet :)

Linn|  04.03.2018 - 21:51

Linn: Tusen takk :)

Pappaglede|  05.03.2018 - 07:35

Skikkelig offer du.

Pappaweed|  04.03.2018 - 22:01

Pappaweed: Jeg vil ikke kalle meg noe offer i det hele tatt, det handler om sykdom, en usynlig sykdom og en sykdom som rammer flere og flere dessverre

Pappaglede|  05.03.2018 - 07:42

veldig bra skrevet! :) nsker deg alt godt :)

polarekspressen|  05.03.2018 - 12:04

polarekspressen: Tusen takk for det :)

Pappaglede|  05.03.2018 - 15:10

Skriv en kommentar
Design laget av Silje Lien Design