hits

Har vi gjort det rette?

  • 13.03.2018     17:21     0

Vi har nettopp tatt et valg, et valg vi fler oss nok s sikre p, men s skjer det utenkelige..

For etter ha ftt huset, dato vi kunne flytte inn og ikke minst tmt loft og kjeller for sppel, var det tid for en liten feiring. Derfor bestemte vi oss for ta med oss barna, dra opp til feriestedet i Olden og bare nyte late sommerdager fr flyttekaoset skulle begynne. Ferien i Olden kunne ikke startet bedre, for aldri fr hadde de hatt en s god sommer der oppe og solen smilte om kapp med denne glade familien.

Vi levde livet, ikke en bekymring plaget oss lenger og endelig kunne vi slenge beina p bordet og bare vre den lille familien igjen. Vi var p toppturer opp til breer, vi var spiste grt og spekemat innerst i fossene og alt var rett og slett helt perfekt, all honnr til min hygravide kjreste som var med p dette forresten. Alt var rett og slett s perfekt n, at det selvflgelig var for godt til vre sant.

For to dager fr vi skulle reise hjem, skinte solen fremdeles p sitt hyeste. Noen skyer kom snikende over fjellene riktignok, men ikke noe som bekymret oss veldig p dette tidspunktet. Et par plser senere ble skyene allikevel til en bekymring, for p kort tid var hele Olden forandret til et hstpalass, der regnet hljet ned og man kunne hre det ekstra godt i dette gamle huset.

Vi hadde n trukket inn i huset igjen, regnet kte i takt med brus og is inntaket de siste dagene og det virket som om en eller annen vrgud mente vi hadde hatt alt for godt vr den siste tiden. For plutselig smalt det, ikke bare et lite brak, men en hel tordenblge flommet over oss. Jeg har aldri vrt noe redd for lyn og torden, men barna i huset var virkelig livredde. Vi tullet med det i starten, men s ble det alvor.

For etter ha satt med ned ved pc`en, klar for dele dagens blogginnlegg, ble det helt kaos. Klokken var blitt 2100 og n lekte ikke vrgudene med oss lenger, de var rett og slett ute etter ta oss. For etter kort tid slo det ned i huset, inn i strmledningen p dataen og jeg kjente strmnistene brenne av alt hret jeg hadde p armene. N flte jeg ogs p redselen ovenfor lynet og jeg lp ut til de andre.

Jeg fortalte om situasjonen og barna var helt fra seg av skrekk, plutselig smeller det igjen og denne gang gr det ut over kontaktene i stuen. En ildkule eller hva jeg skal kalle det, kastes rundt i rommet og n m vi rett og slett rmme ut i bilen. Barna tar bikkja under armen, vi voksne fr p oss skoene og med et er vi p vei vekk fra Olden og inn til Stryn for se om forholdene er noe bedre der.

Litt bedre er de nok og vi fr endelig tiden til slappe litt av, barna derimot er skrekkslagne og n er det viktig at vi behandler dem p en riktig mte. Vi spr dem om hva de har lyst til og de fler det tryggeste er pakke sekken og reise hjem til trygge Sandefjord. Dermed er det besluttet, vi bestemmer oss for vente litt, fr vi drar tilbake og pakker ned de siste tingene og setter kursen hjemover.

Det roet seg aldri denne dagen, s jeg og min kjreste fly som redde hner ut og inn av huset mens barna passet p seg selv og bikkja i bilen. Med 345 i puls kastet vi det siste i bilen, vi lste dren og vinket farvel til det trygge og gode Olden. Vel hjemme igjen, visste det seg at dette hadde satt sine spor hos barna. De var n livredde, ikke bare for lyn, men for rett og slett alt som rrte seg rundt dem.

Dette passet drlig med det som n skulle til skje, spenningen var til ta og fle p da de n skulle starte p ny skole.

Skriv en kommentar
Design laget av Silje Lien Design