Pappagledes julekalender: Luke 6

Om troen på nissen begynte å komme tilbake hos barna, var det etter dagens luke ingen tvil om at nissen faktisk fantes. Selv etter utallige forsøk på å avsløre oss voksne og nissen, satt de til slutt igjen med null anelse om hva som nettopp hadde skjedd. For nissen her i huset er en luring og i dag lurte han oss alle sammen.

Besøk av selveste nissen

Denne morgenen var som alle andre morgener, barna var litt trøtte i trynet men, så fort de kom på at julekalenderen lå nede å ventet spratt de opp som to kenguruer å satte fart ned i 2 etasje. Heldigvis for meg hadde en alv visket meg i øret kvelden før at Nissen hadde en liten overraskelse på gang denne morgenen, hadde det ikke vært for forvarselen hadde vi nok tisset i buksen alle sammen.

For i hu og hast spant vi ned trappene og inn i stuen, plutselig ser jeg barna stopper helt opp og det var nesten som om de hadde sett et spøkelse i stuen. Det var ikke et spøkelse de så men, det var ikke tvil om at det var noe de så. For i godstolen nærmest vinduet satt nemlig nissen og ventet på barna, litt skuffet over at nissegrøten ikke var servert var han riktignok men, allikevel smilte han og var glad.

Han tok noen alvorsord med barna om dette med å oppføre seg, viktigheten av å spise opp maten og ikke minst viktigheten av å høre på oss voksne. Deretter dro han frem en liten gave til begge barna fra nisse sekken sin og barna var helt gale av begeistring. Like fort som han kom, forsvant han igjen også på reinsdyret Rudolf som stod nede i gaten og ventet på å frakte han til Nordpolen.

-Ekte juleglede der altså.

Siste innlegg