Tulla og Bable – Sirkuslivet

I forrige avsnitt kunne vi lese at Tulla glemte igjen Bable hjemme, dermed ble det en tøff start på øvelsen men, plutselig kom Bable til unnsetning og reddet henne igjen. Nå har tiden kommet, øyeblikket Tulla har sett frem til, for endelig skal Bable fortelle mer fra tiden på sirkuset i Moskva.

Tulla og Bable ? Sirkuslivet

“Tusen takk for at du kom å reddet meg Bable” sa Tulla.

“Det var da så lite” svarte Bable.

“Men, hvordan klarte du å finne veien til skolen?” spurte Tulla spent.

“Nei, du vet en sirkusartist som meg, har alltid noen tips på lur” svarte Bable.

“Men, hva da. Hvordan kom du deg dit? fortsatte Tulla.

“Nei, jeg ringte en venn av meg, fra tiden jeg jobbet som astronaut” svarte Bable.

“Hva er en astronaut” spurte Tulla enda mer spent.

“Det er de som jobber i verdensrommet” svarte Bable.

“Så du ble kjørt til skolen i et romskip? spurte Tulla oppglødd.

“Nei, ikke akkurat, jeg hoppet i sekken din da jeg så du kom til å glemme meg” ler Bable.

“Å ja, nei, vi får gå å legge oss nå Bable” sa Tulla

Det er endelig kvelden igjen hjemme hos Tulla, kveldsrutinene er gjennomført og endelig kan de krype under den varme dynen i senga til Tulla. Hun har endelig ikke fått takket Bable for hans innsats under dagens øving men, før hun rekker å si noe som helst foreslår Bable at han kan fortelle mer fra historien på sirkuset. Tulla jubler av glede, legger seg til rette og puster dypt engang mens hun venter.

Vi er tilbake i 2008, jeg hadde nettopp klart å snakke meg bort fra å bli løvemat men, samtidig hadde jeg blitt omtalt som sirkusets store attraksjon. Det var ingen hemmelighet at sirkuset hadde hatt bedre tider og for direktøren var dette løsningen som kunne gjøre hans sirkus til det beste sirkuset i hele landet. Mange tenker at det å jobbe på sirkus er det beste som finnes men, det er mye trist ved et sirkus.

Det var trist å hver eneste kveld måtte sitte å se på at elefantene ble slått for å lære seg nye triks, det var trist å måtte se løvene presse seg inn i et lite bur imellom hver forestilling og det var trist å se hvordan dyrene hadde det så fort forestillingen var over. De som jobber på sirkus er nemlig ikke noe snille med dyrene ved sirkuset, de slår, plager og gjør dyrene redde og dette var mye av grunnen til at jeg senere rømte fra sirkuset.

«Men, sirkus skal bare være morsomt, var de slemme med deg også da? Sa Tulla

De var vel ikke slemme akkurat, jeg var jo bare en bamse og de følte nok ikke at jeg var et problem. Jeg gjorde alltid som direktøren sa men, så fort forestillingen var over ble jeg slengt inn i en av lastebilene og der ble jeg liggende helt til noen hentet meg ut før neste forestilling. Det var kaldt, vått og ikke noe morsomt å måtte sove der i det hele tatt men, hvem hører vel på en snakkende bamse.

«Kunne du ikke bare rømme da?» sa Tulla.

Det var planen min helt fra starten av det, når jeg så hvordan disse menneskene behandlet dyrene, forstod jeg at dette ikke var noe jeg ville være en del av. Men, det var ikke bare å rømme heller, dørene på lastebilen var alt for tunge for meg og dessuten visste jeg ikke hvor jeg var eller hvor jeg skulle gå. Dermed ble det til at jeg gjennomførte en del forestillinger med sirkuset før jeg endelig klarte å rømme.

«Kan ikke du fortelle meg om hvordan du rømte da?» fortsatte Tulla

«Nei, nå er vi nødt til å sove Tulla, det nærmer seg generalprøven på deres forestilling» sa Bable.

«Ja, det er sant det men, kan ikke du fortelle mer i morgen da? Spurte Tulla spent.

«Jo, det kan jeg» sa Bable.

«God natt, Bable»

«God natt, Tulla»

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg