Hvor mange barn må dø, før legevakten tar oss foreldre på alvor.

Jeg har alltid sett på legevakten som en trygghet i samfunnet men, den siste tiden har det rullet opp flere saker der legevakten har gjort katastrofale feil. Jeg har tatt en prat med en av disse familiene.

Vi skrur tiden tilbake til desember i fjor, snøen laver ned utenfor vinduene og de fleste barn kjente det kilte litt ekstra i magen på denne tiden. For dette barnet var derimot følelsen en helt annen, barnet hadde hatt intense magesmerter og nå så ikke foreldrene noen annen mulighet enn å ringe legevakten.

Selv om det kunne være noe så harmløst som omgangssyke, klarte ikke foreldrene å slå seg til ro med dette, i og med smertene hadde lokalisert seg på høyre side av magen. Foreldrene var redd for at dette kunne dreie seg om blindtarmbetennelse, dermed gjorde de som alle andre foreldre som bryr seg om barna sine, de ringte til legevakten i håp om at de kunne finne ut av hva dette var. Det var lettere sagt enn gjort.

For på legevakten ble de møtt av en relativt uinteressert kontordame, ei dame som kun svarte ja på alt som ble sagt og ei dame som deretter ba foreldrene gi barnet en paracet slik at barnet kunne få sove igjennom natten. Hun var ikke interessert i å la foreldrene komme inn med barnet, hun gjentok at foreldrene skulle gi barnet en paracet og heller ringe igjen dersom smertene ikke ga seg hos barnet.

«Jeg må helt ærlig innrømme at jeg ikke lenger ser på legevakten som et godt alternativ etter dette»

«Mor til barnet»

Etter en natt med mye frykt og fryktelige smerter for barnet, bestemmer foreldrene seg for å isteden kontakte fastlegen. Da blir det fort fart i sakene, for ikke før er de kommet til legekontoret før de er på vei i full fart til akuttmottaket på Tønsberg sykehus. Det var som foreldrene hadde fryktet, det dreide seg om blindtarmbetennelse og som følge av legevaktens vilje til å bistå hadde blindtarmen nå sprukket.

Legene på sykehuset kunne fortelle at blindtarmen var sprukket og i tillegg hadde det kommet en god del puss inn i buken. Når legen fortalte videre at det var dette folk døde av og at dette kunne gått veldig galt dersom ikke de hadde kommet inn i tide, kjente foreldrene at det gikk kaldt nedover ryggen på dem. Var det virkelig sånn at legevakten som trygghet i samfunnet, ikke kunne ta noe så alvorlig på alvor?

«Det er vondt å tenke på at legevakten ikke tok oss på alvor, heldigvis gikk det godt for oss men, jeg frykter hva som kan skje for neste barn»

«Mor til barnet»

Jeg som nybakt pappa blir redd når jeg hører om slike historier, jeg trodde legevakten skulle være en trygghet i samfunnet men, nå er jeg skeptisk til om jeg klarer å stole på de i fremtiden. Slike historier rører ved mitt pappahjerte og jeg er glad det gikk bra for denne familien men, jeg kommer nok ikke til å klare å bygge opp en tillitt til legevakten med det første.

Takk for at dere ville dele deres historie med meg, så håper jeg at dette innlegget kan være med på å rette et fokus mot en slik viktig sak. Del innlegget og gjerne dine erfaringer med meg i kommentarfeltet.

    1. Hei,
      Jeg er selv medisinstudent som jobber på legevakt som vikar under ferier osv. For det første vil jeg bare si at det ikke er en kontordame som sitter å tar telefoner på legevakta, det er erfarende sykepleiere som har fått en lang opplæring i akkurat det å ta telefon og bedømme hastighetsgrad. Det er som du nevner, magesmerter hos barn er en veldig diffus tilstand som kan være alt fra helt harmløse ting til mer alvorlige tilstander. Dette kan blant annet fort utelukkes ved å starte med å gi smertestillende som paracet, da dette vil funke mot milde tilstander, som vanlig mageknipe. Jeg er derfor sikker på at familien fikk beskjed om å prøve med paracet først og hvis ikke det blir noe bedre så skal de ta kontakt igjen. Hadde de gjort det så hadde de nok fått komme til legevakten.
      Det finnes et triage system på legevakten som bedømmer alle etter hastighetsgrad, både i telefon og når pasienten er på legevakten, slik at det blir minst mulig svikt i systemet. Dette er for å hjelpe de som trenger det mest hurtigst mulig.
      Jeg synes ikke du skal tvile eller føle deg utrygg ovenfor legevakten, alle som jobber på legevakta er erfarende sykepleiere og leger som er interessert i å gjøre en god jobb og hjelpe de som tar kontakt. Noen ganger er en telefonsamtale nok, med gode råd, andre ganger krever de at pasienten kommer ned. Det handler om å ha tilgitt til helsesystemet og høre på rådene som blir sagt, selvom jeg forstår godt at foreldre fort kan bli bekymret, men å miste tilgitt til noe så viktig som legevakt gjør ikke saken bedre.
      Når det er sagt så kan det skje noen glipp som alle andre arbeidsplasser, som også blir tatt tak i og lært noe av. Men alt i alt så er dette en veldig liten prosentdel i forhold til hvor mange pasienter som faktisk får den hjelpen de trenger og er fornøyde etter et besøk. Det er viktig å huske på!

    2. Medisinstudent: Veldig fin tilbakemelding dette, det er klart at legevakten hjelper mange gjennom et år og dessverre er det disse negative sakene som når dagens lys, så det er mange fine poenget i det du skriver her 🙂

    3. Og jeg som trebarnsmor blir redd og lei meg når jeg hører slike historier. Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å bedømme alvorlighetsgrad over telefonen, men barn SKAL komme inn til skikkelig sjekk om det er noe. Jeg jobber på dyreklinikk- og vi anbefaler alltid en sjekk om det er noe, eller om eier er bekymret. Det ville fatalt om vi tok feil avgjørelse og noe skjedde med det dyret. Jeg har hørt mye rart om vår legevakt, og men har heldigvis ikke opplevd noe veldig negativt selv. Annet enn ei litt småsur kontordame 😉 Jeg tror mye ligger på resurser. De har for få folk på jobb.

    4. ingerslilleverden.blogg.no: Det kan absolutt ha med ressurser å gjøre, jeg skjønner at de forsøker så godt de kan, men jeg håper ikke ressurser blir avgjørende når barn trenger hjelp 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg