Storken har vært her.

Familielivet skulle vise seg å være helt fantastisk for meg men, var vi klare for enda et nytt medlem?

Stormen raser for full maskin utenfor vinduene, regndråpene pisker mot vinduene som en spikerpistol som skyter inn spiker og selv om jeg nettopp hadde møtt min svigermor for første gang, kunne ikke hennes frustrasjon over datterens valg måle seg med denne stormen. Fullt så ille var det riktignok ikke, jeg fikk nemlig en god tone med svigermor og sammen har vi hatt mange fine stunder.

For det skulle ikke gå mer enn en månedstid før jeg ble tatt med til det aller helligste. Ja, ja, rolig nå folkens, det er greit jeg å svigermor fikk god kontakt men, så god kontakt fikk vi da ikke. Jeg snakker selvfølgelig om Olden, familiens perle som er eid og drevet av familiens overhode, nemlig Keiser Roar. Der har min kjæreste opplevd mange av sine største minner og flere skulle det jammen meg bli også.

Jeg hadde aldri vært på disse kanter av landet tidligere, for meg har fjell bare vært noe som stjeler kveldssolen en flott sommerkveld men, nå var jeg blitt forelsket i denne flotte naturen vi har å by på. For jeg har ofte fått høre at Norsk natur skrytes opp i skyene men, for en bygutt som meg som er vant til å våkne opp med skyggene fra postgirobygget, ga alle lovord om Norge nå en mening, også for meg.

Selv om dette var min første tur med denne familien, følte jeg meg som en onkel som hadde vært del av denne familien i all tid. Det var ingenting som tydet på at vi ikke kjente hverandre så godt, praten satt løst og når Keiser Roar vartet opp med hjortestek fra Olden, ja da smeltet mer enn bare hvitløkssmøret for min del. Dette var et sted jeg virkelig elsket og nå i ettertid vil dette stedet alltid bety noe for meg.

For om fjellene, dalene og de grønne sjøene gjorde meg forelsket, var det ei jente der oppe som vekket enda sterkere følelser hos meg og nei, jeg snakker ikke om svigermor men, min kjæreste. For alt er så stille i Olden, ikke en lyd fra omverdenen men, sengene der oppe knirker til den store gullmedaljen. Dermed måtte jeg vikariere som ingeniør i noen minutter, for å skjule knirkingen fra vår hyrdestund.

Det gikk egentlig ganske fint det altså, det er ikke mye lyd man får laget på et par minutter men, det var verre når man skulle hoppe av i svingen. Eller, det var vel ikke verre heller, det var rett og slett helt umulig. Jeg føler meg som en fjortis når jeg sier dette men, vi var veldig heldige at ingen oppdaget oss denne dagen. Men, som nyforelsket er man litt fjortiser, uansett hvilken alder man egentlig har.

Heldigvis var vepsesommeren, lemmen året og alt det der avlyst i år, denne sesongen var det storkepåske i Olden og det gjorde det lett å peke finger mot syndebukken i ettertid.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg