Jeg har funnet et nytt sted å bo.

Det er ingen god følelse å ikke vite hvor man skal bo, så når løsningen endelig dukket opp, hoppet vi på.

For helt siden dagen vi forstod at vi måtte finne oss et nytt sted å bo, har tankene kun vært fokusert på området vi allerede bodde i. Dette er selvfølgelig for at barna skal slippe å stresse med å bytte skole, forlate gamle venner og ikke minst jakte etter nye venner. Allikevel hadde vi nå gitt oss selv så liten tid, at andre alternativer måtte tas opp til diskusjon og nå hadde vi en mulighet på bordet vi vurderte.

For etter å ha utvidet søket på finn, fantes det mange fine muligheter. Vi hadde funnet en løsning nå, en løsning vi var veldig usikre på, men i og med tiden ikke stoppet opp bestemte vi oss for å i hvert fall gå på visningen. Huset lå på Langestrand i Larvik, langt utenfor vår ønskede krets, men samtidig var det greit å vise seg i markedet og vise andre at vi var der ute, på jakt etter et sted å bo.

Det som er litt morsomt, når vi ser tilbake i tid, er det at vi nesten glemte hele visninger. For det var en fantastisk dag, solen skinte ute og barna lekte fritt i hagene med de andre nabobarna. Plutselig sier min kjæreste til meg, var det ikke i dag vi skulle på visning? Visst faen var det, det. Vi kastet på oss klærne, vi ropte inn barna og min høygravide kjæreste vugget seg ut til bilen. Nå var vi klare for visning.

Da vi ankom Langestrand, kjente jeg med en gang på problemene. For med så mange små gater på en og samme plass, kom jeg aldri til å klare å finne veien hjem igjen, noen gang. Vi parkerte allikevel utenfor huset og jeg merket med en gang at dette var et hus jeg likte. Til og med barna var helt i ekstase, de startet til og med å innrede rommene sine under visningen og nå følte vi at vi hadde funnet vårt hus.

Problemet var bare beliggenheten, det var langt vekk fra vårt ønske og dette medførte at barna eventuelt måtte bytte skole. Derfor tok vi turen opp til Langestrand skole etter visningen, vi lot barna leke litt i skolegården og heldigvis eller hva jeg skal si, var denne skolegården full av barn som raskt kom i kontakt med barna her i huset. De forklarte om klassene, vennskapene og plutselig var barna solgt.

Nå ville de ikke annet enn å flytte til Langestrand, vi tok dem allikevel med til flere områder rundt huset, bare for å forsikre oss selv om at dette kunne være det rette valget. Sammen var vi alle sikre på at dette var stedet vi skulle bo, nå gjenstod det bare å få dette huset i kamp med flere andre par, som sikkert hadde sett akkurat det samme som oss. Bare dager etter kunne vi slippe jubelen løs, huset var vårt!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg