Skal hun dø fra oss?

For etter å ha vært igjennom det jeg liker å kalle en styrtfødsel, startet komplikasjonene da selve kroppen skulle ut. For hodet var for lengst kommet ut, problemet var bare at resten ikke ville komme ut. Min kjæreste hadde vært igjennom to rier, uten at resten av kroppen hadde sklidd ut. Jeg forholdt meg forholdsvis rolig, men når det plutselig kommer to leger inn i rommet og den ene sier at nå må vi bare få henne ut, ja da skal jeg innrømme at pulsen steg noen få hakk, eller egentlig til maks puls.

To av lenge tok hvert sitt bein, de presset det så godt de kunne tilbake, mens jordmødrene tok tak i hodet og dro med all sin makt for å få henne ut. Jeg hadde ennå ikke turt å kikke ned for å se hva om skje, jeg gjør stort sett som min kjæreste sier, men akkurat nå måtte jeg bryte avtalen. Jeg kastet blikket ned, jeg så et hode som stakk ut der nede og jeg kjente med en gang at dette var en veldig spesiell opplevelse.

For her stod fire sykehusansatte å iherdig jobbet med å få barnet ut av moren, heldigvis var disse jordmødrene veldig behagelige av natur, for selv om jeg fryktet det verste var deres blikk, stemmer og alt veldig betryggende for meg. Jeg lot de ta seg av den jobben de er best på å gjøre, mens jeg igjen rettet fokuset mot mor og ga henne noen velfortjente godord om hvor flink hun faktisk var. Så plutselig skjedde det noe..

Kroppen skled ut som et barn i en vannsklie, hun var så utrolig stor og lang og plutselig kom den beroligende gråten jeg hadde ventet på. For synet jeg nettopp hadde vært igjennom, hadde fått meg til å tenke på hvor galt dette faktisk kunne gått. Skulle hun dø fra oss før hun i det hele tatt kom til verden? Nei, da denne jenta var frisk som en fisk og den beroligende gråten, som ikke er så beroligende nå lenger var et godt tegn på at hun var i livet.

Så nå kunne jeg endelig senke skuldrene, jeg hadde blitt pappa for første gang og jeg kjente tårene trillet nedover mitt kinn fra det sekundet hun startet å gråte. Nå startet barsel tiden og det skal jeg fortelle mer om i neste avsnitt.

4 kommentarer
    1. De kommer som regel ut. Men noen har litt vansker. Godt at hun kom med hodet først og at dette gikk fint 🙂
      Selv har jeg tre fødsler der barna nesten sklei ut av meg. Den fjerde som ble født på badegulvet sklei faktisk mer eller mindre ut av meg da jeg fikk en presseri. Hun kom hun med vannet og alt. Min førstefødte tok seg mye bedre tid fra vannet gikk. Men han kom da han kom 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg