Det var ikke slik det skulle bli.

Det er dessverre sånn at tanken ofte er bedre enn selve utførelsen, det har jeg smertelig fått erfare.

For i en periode der trening står i fokus, kom jeg på en fantastisk ide, trodde i alle fall jeg. For jeg har sett flere mødre gjøre dette på internett, trene med sine egne barn som vekter og på den måten kombinert foreldreansvaret og treningslysten på en unik måte. Jeg ville da ikke være noe dårligere enn disse og dermed var det bare å finne frem treningstøyet, treningslysten og bare sette i gang.

Nå vet jeg ikke helt hvor gamle disse barna på internett er, men jeg fant fort ut at min datter kanskje var litt for liten for dette. For i starten gikk det veldig bra, med sine 6 kilo var hun i utgangspunktet en perfekt match for min muskuløse kropp, men det var en liten ting jeg ikke hadde tenkt på med slike små barn. For akkurat i det jeg løftet hun opp for fjerde gang skjedde det, det som ikke skulle skje.

For der kom det, ja du gjetter sikkert hva jeg tenker på. Ja, der kom nemlig gulpen rett i ansiktet på meg, det var ikke engang mulig å avverge dette sammenstøtet. Jeg ble liggende forskrekket igjen på matten, omsider fikk jeg tørket vekk det verste og endelig kunne jeg se henne igjen, smilende i luften som om det hele var planlagt fra hennes side. Det ble med denne ene gangen, så prøver jeg igjen når hun er litt eldre.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg