Tulla og Bable – På rømmen fra sirkuset

I forrige avsnitt kunne vi lese at Bable var blitt borte, Tulla var helt fra seg, men omsider måtte hun godta å legge seg for å lete videre etter Bable i morgen. Men på en annen side av byen ble hemmeligheten avslørt, det var nemlig en av guttene i klassen til Tulla som hadde tatt han med seg hjem og heldigvis ble de gjenforent i sengen selv om Tulla ikke vet noe om dette ennå.

På rømmen fra sirkuset.

Det er lørdag morgen og Tulla ligger fremdeles og sover, ved siden av henne ligger Bable helt utslitt etter gårsdagens hendelser. Klokken er nå blitt 0900 og aldri før har Tulla sovet så lenge, Bable finner ut at han vil prøve å vekke henne forsiktig.

«Psst» sier Bable

«Mmm» svarer Tulla nesten i øvne.

«Er du våken» spør Bable.

«Nei, jeg vil bare sov?. Vent litt, Bable er det deg? Roper Tulla av glede.

«Ja, jeg ble hentet av moren din i går» sa Bable.

«Hvor har du vært?» spurte Tulla nysgjerrig.

«Det er en lang historie» svarte Bable.

De ble liggende og bare holde rundt hverandre, de hadde ingen hastverk med å stå opp og mest var de glade for at Bable var tilbake før den store forestillingen i morgen. De lå bare å kikket på hverandre og alle disse hendelsene de siste dagene fikk Tulla til å tenke på rømmehistorien til Bable. Hvordan hadde han kommet seg vekk fra sirkuset i Moskva og kommet seg helt hit?

«Bable, kan du ikke fortelle meg om da du rømte fra Moskva nå da? sa Tulla.

«Jo, vi får bli ferdige med den historien nå» svarte Bable.

Du husker sikkert jeg fortalte deg sist, om hvordan menneskene på sirkuset behandlet disse dyrene. Det var dette som fikk meg til å rømme fra det hele, jeg orket ikke lenger å se på disse dyrene ha det så vondt. Så i og med jeg var plassert i nærheten av løvene, bestemte jeg meg en natt for å snakke til Leo.

«Hvem var Leo» spurte Tulla nysgjerrig.

Leo var hele sirkusets favoritt, han var den største loven i hele Russland om ikke i hele verden. Jeg og han hadde ligget å pratet litt de siste nettene og han var helt enig med meg i at dette ikke var bra lenger. Så dermed bestemte vi oss for å flykte. Vi måtte være veldig forsiktige, for de fleste ville bli livredde og ringe politiet om en løve kom løpende med en snakkende bamse på ryggen.

Men neste natt tok vi grep, jeg snek meg inn til dyrepasseren, tok nøkkelen ut av lommen hans og deretter gikk jeg inn og låste opp buret til Leo. Med et var vi på vei av sted, vi visste ikke hvor vi var, men vi bare løp av gårde så langt vi kunne. På veien møtte vi en tiger som het Tigeir, han ble brått interessert i å hjelpe oss når jeg fortalte han om situasjonen.

Han visste ikke veien til et bedre sted, men han visste veien til et trygt sted. Så i løpet av natten hadde jeg, Leo og Tigeir kommet oss over grensen og til Finland, der ble vi møtt av små hvite troll som lignet litt på mummier. De fortalte oss at Norge var plassen å være for tiden, men Tigeir og Leo hadde ikke engang hørt om Norge før, så vi måtte geleides til neste post på programmet.

Det ble nemlig snakket om dette i trolldalen, at Norge ikke ville være bra for løven og tigeren. De mente at det beste ville være om tigeren og løven kom seg til Afrika, mens jeg skulle flys til Norge av sjefsørnen i Finland. Det var trist å ta farvel med de andre dyrene, men vi visste begge at dette var det beste. Jeg husker fremdeles hva Leo sa før vi skilte lag, han sa til ørnen at dersom noe skjedde meg, skulle han finne ørnen og bite av han vingene.

Deretter dro vi hvert til vårt, løven og tigeren i en lastebil sammen med trollmammaen og pappaen, og jeg på ryggen til den store ørnen. Jeg husker ikke så mye derfra før jeg våknet i Norge, da vekket ørnen meg og så vi var fremme. Vi visste ikke hvor vi skulle, men ørnen sa at om han la meg i en skolegård, ville noen barn finne meg innen kort tid og endelig kunne jeg finne freden der. Og her er jeg nå da Tulla.

Tulla lå med åpne øyne, hun var full av spørsmål, men akkurat nå måtte de øve en siste gang før forestillingen i morgen.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg