Beskjeden ingen foreldre vil ha – Del 2

Hjerterommet var både trygt og skummelt på en og samme gang, det var tegninger fra barn, det var barnespill og det var barnefilmer i hyllene. Det var på en måte betryggende, men på en annen måte minnet dette oss om alle skjebnene som fantes i dette rommet. Noen foreldre kunne komme smilende ut av rommet, andre kunne komme sønderknuste og nå skulle vi få utdelt vår skjebne.

Legen var av det hyggelige slaget, han virket oppriktig interessert i hjerte, naturlig nok. Han kunne fortelle oss om hvordan undersøkelsen utartet seg, hvilke faresignaler de så etter og hva konsekvensene kunne være om noe var unormalt med hjertet. Under hele undersøkelsen kunne vi høre han stønne, stønning som kunne tolkes både den ene og andre veien.

Det var litt som å se på en film, en film der du spent ventet på hva som skulle skje, men følelsen var fort en litt annen når det dreier seg om sin egen datter. Etter minutter med undersøkelse, minutter som for øvrig føltes som timer, skulle vi endelig få svaret. Inn i rommet kom også barnelegen fra undersøkelsen tidligere på dagen, de diskuterte litt sammen om bildene de hadde tatt og nå kjente jeg pulsen stige.

For dialogen ga oss ingen svar, men etter litt tid snudde de seg mot oss. De var alvorlige, de var umulig å tyde og nå ville vi bare høre hva de hadde funnet ut av under undersøkelsen de hadde gjort. Legen kunne fortelle oss om et hull i hjertet, et hull som kunne være alvorlig, men i dette tilfellet var det et veldig lite hull. Legen fortalte oss at hun så å si var det de kalte frisk, men at dette måtte følges opp.

På vei ut av rommet kjente vi skuldrene senke seg, vi hadde fått en god beskjed fra legen, men vi var på langt nær helt sikre på at dette var harmløst. Prognosene var positive, men farene var også tilstede, vi hadde fått beskjed om å behandle henne som et friskt barn og det beroliget oss nok en del. For bare minutter senere var vi på vei hjem fra sykehuset og nå var det på tide å bli kjent med barnet vårt.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg