Rull inn puppen, Kjære kalender mamma!

Kan noen der ute fortelle meg hva som har skjedd med årets julekalender hysteri, hva er det som har skjedd med den lille sjokoladebiten med alle de rare motivene på? Ut ifra hva jeg kan se i sosiale medier, virker det til at dagens foreldre bruker mer tid og energi på den perfekte pakkekalenderen enn de faktisk gjør med sine egne barn.

For i morgen våkner det tusenvis av forventningsfulle barn, endelig er dagen kommet og det er på tide å åpne årets første luke i julekalenderen. Jeg husker utrolig godt selv hvor mye jeg gledet meg til denne dagen og selv om jeg kun hadde en luke å åpne, selv om jeg kun hadde en sjokoladebit å spise var det mer enn nok til å glede meg og mine forventninger til julekalenderen.

Det er klart at fristelsen til å åpne alle lukene å proppe bollekinna mine fulle av sjokolade var til stede men, jeg visste utrolig godt at om jeg gjorde dette så hadde jeg ikke noen flere luker å åpne før julaften. Det lærte jeg en gang for alle da jeg var hos min farmor, kalenderen hang trygt oppe på veggen og selv om jeg forsøkte så godt jeg kunne å vise alle hvor stor jeg hadde blitt rakk jeg ikke opp til kalenderen.

Allikevel var jeg liten og utspekulert på denne tiden, jeg snek meg bort til kjøkkenbordet og hentet med meg en av kjøkkenstolene. Jeg dro den så forsiktig jeg bare kunne over gulvet og bort til kalenderen som hang på veggen, deretter klatrer jeg forsiktig opp på stolen og forsynte meg av godsakene som gjemte seg bak lukene.

Selvfølgelig kom jeg ikke ustraffet fra hendelsen, for da jeg skulle åpne kalenderen morgenen etter var det ikke vanskelig å se at en liten mus hadde vært å forsynt seg. Jeg prøvde meg selvfølgelig på alle barns unnskyldning og si det var katten men, farmor var en skarp dame altså for hun hadde gjennomskuet meg. Selv om det ikke ble noen flere luker å åpne dette året, er dette allikevel minner som sitter for livet.

Det er disse minnene jeg ønsker at mine barn skal forbinde med julen, det er disse minnene jeg ønsker at mine barn skal snakke om når de blir eldre og dersom dette kalender hysteriet ikke snart avtar vil ikke lenge julen være det det en gang var. For en kalender skal være en spenning, en glede og en nedtelling til den store dagen, det skal ikke være julaften hver eneste dag frem til jul slik det er i dag.

Foreldre bruker langt mer tid og penger på årets kalendere i disse dager, noen foreldre nøyer seg ikke engang med en kalender og i noen hjem sitter barn og åpner tre og fire luker om dagen for å holde seg ajour. Jeg skjønner det kan være fint og flott med hjemmelagde pakkekalendere eller dyre og flotte Smarties kalendere til jul men, vi må ikke glemme hva juletiden egentlig handler om.

Så til alle dere kalender hysterikere, bruk all tiden og energien på å prate med dine barn, la de vite at du er der for dem og heller ta de med på aktiviteter de synes er gøy. For sjokoladekalenderen er mer enn god nok, den gir barna mer enn nok spenning og de gir barna dine de rette minnene fra julen. 

Pappagledes julekalender!

Det er ikke mange timene igjen til vi kan kalle det desember, en måned fylt av spenning og forventninger for barna og allerede i morgen åpnes første luken I årets julekalender. Tradisjonen tro vil jeg også i år servere dere julekalender her på bloggen men, noen forandringer vil det være fra tidligere år.

For som mange av dere kanskje har fått med dere har jeg hatt en agenda rundt årets jul på bloggen, jeg mener folk har blitt helt hysteriske når det kommer til julegaver og julekalendere og derfor vil årets julekalender se litt annerledes ut i forhold til tidligere kalendere her på bloggen. Jeg har droppet alt av konkurranser, premieringer og gaver til fordel for opplevelser med nær og kjær familie.

Årets julekalender her på bloggen er av det inspirerende slaget, den er ribbet for hotell opphold, flotte gavekort og produkter fra mine sponsorer. Dette året går alt ut på å sette pris på dem man er glad i, vi vil rette fokuset mot de som virkelig trenger det og alt dreier seg om å gjøre ting sammen med vår familie. Kanskje kan vi være med på inspirere andre med denne kalenderen, det er i hvert fall det vi håper på.

Hver eneste dag vil barna her i huset åpne et brev som ligger i nissens postkasse her i stuen, på brevet står det skrevet noen enkle ord som beskriver hva dagens aktivitet går ut på. Det er aktiviteter vi kan gjøre sammen som familie, det er aktiviteter som vil glede andre og det er aktiviteter som gjør at tiden frem til jul vil gå fort. Dette for å vise dere alle at glede i julen ikke trenger å koste millioner av kroner.

Jeg vet med sikkerhet at barna gleder seg til denne kalenderen og jeg håper virkelig at dere også finner glede og inspirasjon i denne kalenderen. Jeg lover dere topp underholdning og morsomme aktiviteter som fungerer for hele familien.

Hva er deres og barnas favoritt julekalender på TV?

I morgen er det endelig 1 desember og for mange er dette favoritt måneden i året, spesielt for barna er dette en favoritt måned og med sjokoladekalender, pakkekalender og ikke minst julekalendere på TV er det ikke rart de elsker denne måneden. Hva er deres favoritt julekalender på TV?

Ser jeg tilbake på min barndom er det helt klart Jul i Skomakergata som har gitt meg best juleminner, den enkle men geniale julekalenderen skaper masser av julefølelse for meg. Dessverre er denne kalenderen tatt av luften og igjen sitter jeg med en dårlig oversikt over hva som går, i og med at jeg ikke har sett på barne tv på noen år da jeg ikke har hatt barn selv.

Nå som den lille er på vei ut av magen snart er det greit å sette seg litt inn i hva som er favoritten til barna nå om dagen, så hva er deres barns favoritt julekalender på TV?

Et brev til min datter!

Er det en ting jeg har funnet ut i løpet av de siste 8 månedene er det at graviditet virkelig er en prøvelse for tålmodigheten, i flere måneder har jeg ventet på at mitt barn endelig skal komme til verden og endelig er vi snart i mål med denne graviditeten. For å få tiden til å gå har jeg nå skrevet et brev til min kommende datter, der jeg forteller henne om hvordan jeg ønsker å være som hennes far.

Kjære Ynwa Sofie!

Når jeg sitter her og skriver dette brevet til deg er det med uendelig mange spørsmål, det er så utrolig mye jeg har lyst til å si til deg og siden det ikke er mulig enda velger jeg å skrive et brev som du skal få av meg når du blir gammel nok til å forstå det.

For det er så utrolig mye jeg tenker på, det er så utrolig mye jeg lurer på men, uansett hvor mye jeg forsøker å forberede meg på det som nå kommer vil jeg ikke sitte igjen med noen svar før du er kommet til verden. Derfor har jeg bestemt meg for at dette brevet til deg skal handle om hvordan jeg skal være som din pappa og hva jeg kan gjøre for å gi deg best mulig forutsetninger her i livet.

For når du om kort tid kommer til verden er du en drøm som går i oppfyllelse for min del, jeg har alltid sett frem til å bli far og endelig skal det skje. Akkurat nå er du fortsatt en drøm, en drøm som gir livstegn hver eneste dag og snart vil denne drømmen bli til virkelighet. Fra den dagen du kommer til verden skal jeg være et forbilde for deg, en du kan se opp til og en du kan søke trygghet hos.

Jeg ønsker å være en pappa som du kan dele dine hemmeligheter med, jeg ønsker å være en pappa som alltid stiller opp og jeg ønsker å være en pappa som støtter deg i alle livets faser. Uansett om det måtte være idrett, skoler eller legning vil jeg alltid være der for deg å støtte deg i dine valg. Du trenger ikke være redd for å fortelle meg noen ting, for uansett hva så er jeg der for deg og ditt beste.

Jeg ønsker å være en far som er til stede, jeg ønsker å være en far som ser deg og jeg ønsker å være en far du kan komme til om du så bare trenger noen å være med. Jeg vil ta deg med på aktiviteter som du synes er morsomme, jeg vil gjøre familie måltidene våre til en tradisjon der vi alltid samles rundt bordet og jeg vil gjøre ting med bare deg slik at vi får litt far og datter tid.

Jeg ønsker generelt å være en god pappa for deg og selv om du ikke alltid vil være enig i mine meninger gjør jeg disse valgene ut i fra ditt beste. For en god pappa er ikke kun en pappa som sier ja og godtar alle dine ønsker, en god pappa er også flink til å klare å si nei og sette tydelige og klare grenser. Selv om det sikkert blir noen uenigheter om dette underveis, vil du nok som meg forstå når du blir eldre.

Jeg ønsker å gjøre alt som står i min makt for at du om 18 år kan se tilbake på dette brevet å si: Fy fader fatter`n, dette fiksa du. Frem til det ser jeg frem til mange flotte opplevelser med deg, jeg gleder meg til å bli kjent med deg og jeg gleder meg til å være din pappa.

Forsikrer du barnet ditt?

Dette med barneforsikringer er blitt mer og mer utbredt i årenes gang, nå kan man til og med forsikre barnet sitt mens det ligger i magen til mor. Så hva er det viktigste for deg ved en barneforsikring, tenker du mest på pris eller dekninger eller føler du at dette med barneforsikringer kun er et penge sug?

Jeg vet at alle her i landet vil det beste for sine egne barn, allikevel er det mange som dropper dette med barneforsikringer. Det de fleste tenker er at vi bor i Norge og om det skulle skje noe her får man dette dekket uansett, slik er det ikke nødvendigvis og derfor velger også mange å skaffe seg en barneforsikring. Flere sider med liten skrift blir kjedelig for mange og ofte tar folk et valg etter prisen på produktet.

Jeg kommer definitivt til å forsikre mitt barn men, jeg vet at mange der ute ikke velger å gjøre dette. For ca halvparten av landets barn er ikke forsikret. Hvordan har du valgt å forsikre ditt barn eventuelt hvorfor valgte du å ikke forsikre ditt barn?

Bannebøssa er tilbake

Jeg har faktisk aldri tenkt over det tidligere men, fra den dagen jeg ble kjent med barna her i huset ble jeg fort klar over at banning er en stor del av mitt vokabular. Ordene faen og helvete er gjengangere og ofte retter jeg opp banningen med å si «Å faen, nå bannet jeg igjen.

Som jeg har skrevet om en gang tidligere her på bloggen, så gikk vi til innkjøp av en bannebøsse en gang i tiden. Denne bøssen ble brukt flittig i en lang periode og aldri før har barna kunnet kjøpe så mange is i løpet av en sommer. Jeg gikk på smell etter smell og gang på gang ble jeg fersket av ungene da ordene stormet ut av min munn, bøssen ble til slutt min redning men, for barna har det vært stusslige måneder.

For bannebøssen gjorde at jeg til slutt fikk luket ut mange av de stygge ordene, nå kunne ikke barna lenger leve på is og sjokolade som de hadde gjort gjennom hele sommeren og nå kunne de bare angre på at de ikke hadde lært av hamsteren her i huset at de burde hamstre godsakene i kinnene til dårlige tider. Barnas monsterbedrift måtte til slutt slås konkurs på grunn av manglende inntekter og bøssen ble avviklet.

Nå som bøssen har vært fraværende i en god stund har jeg merket at banne ordene er på vei tilbake i mitt liv, med en enorm fart har de sneket seg inn og barna ser nå muligheten til å igjen tjene store penger på sin bedrift. Derfor har vi nå innført bannebøssen igjen med klare regler men, denne gang også for barna her i huset. Reglene er satt og vi er klare for en ny kamp om gevinstene fra bannebøssa.

Her er reglene:

Voksne:

Helvete:  10 kr

Faen:      10 kr

Jævli:      10 kr

Bitch:       10 kr

Fader:       1 kr

Barna:

Helvete:  Vaske toalettet

Faen:      Tømme oppvaskmaskinen

Jævli:      Re opp sengene

Bitch:      Støvsuge 2 etasje

Fader:     Si Kent er verdens kuleste på my story

-Ekte banneglede

Hvor fort sender du barnet i barnehagen etter sykdom?

Jeg er fullt klar over at det finnes en 48 timers regel på omgangssyke eller diare men, dersom barnet er blitt friskt over natten og i utgangspunktet klar for barnehagen igjen. Hva gjør du da?

For vi mennesker lever en nokså stressende hverdag, vi har også x antall dager der vi kan være hjemme med sykt barn og dersom barnet ditt egentlig er frisk nok til å gå i barnehagen er det da greit å sende det i barnehager før disse 48 timene? Jeg vet at ekspertene fraråder dette på det sterkeste på grunn av smittefaren og det i seg selv er vel en god nok grunn til å følge rådene.

Jeg selv er at den oppfatning at det er viktig å følge de lover og regler som er satt, for disse reglene er som regel kommet for en god grunn. Så for min del vil disse reglene bli fulgt til punkt og prikke men, hva tenker dere om dette? Har dere sendt barnet i barnehagen tidligere eller har dere fulgt reglene hver eneste gang?

Det blir helt feil..

Jeg vet veldig godt selv at jeg kan være prippen på en del området, jeg er for eksempel ikke noe glad i å slippe tarmgassene fri foran de andre i huset men, på et området er jeg nok ekstremt prippen og det med god grunn. Jeg har aldri eller kommer nok aldri til å vise meg naken foran barna her i huset, jeg føler det er helt feil å la brunsneglen henge og slenge rundt hodene på barna under tannpussen.

Henger og slenger er vel kanskje å ta litt i, for så stor er den definitivt ikke men, rent billedlig talt er det litt slik jeg føler det. For jeg kommer aldri til å bli komfortabel med å være naken foran hennes barn, jeg kommer for eksempel aldri til å kunne tisse i kryss med yngstemann her i huset og så lenge barna er rundt meg velger jeg å holde hamsteren i buret.

Det at barna er nakne rundt meg er noe jeg bare har måttet vende meg til, for uansett hvor jeg beveger meg her i huset er sannsynligheten for å møte en naken smurf relativt stor. De er på toalettet med dørene oppe, de går nakne ned for å fortelle noe etter dusjen og uansett hvor ukomfortabelt jeg syntes det er så har jeg nå vendt meg til dette.

Barna her i huset maser mye om hvorfor de aldri ser meg naken, svaret mitt er ganske enkelt at hadde de vært mine barn hadde ting vært annerledes. Nå som jeg får min egen datter har jeg tenkt litt på hvordan dette skal fungere, hva om min datter spør hvorfor jeg ikke er naken foran de andre barna men, den dagen hun eventuelt spør om dette er eldste datteren her i huset 16 år og maset har forhåpentligvis lagt seg når det kommer til å se meg naken.

Dersom du har stebarn vil jeg gjerne høre hvordan du forholder deg til nakenhet foran dine stebarn?

Er det greit å la barna gråte?

Det har vært en veldig lang dag for hele familien, de siste timene har gått med på å få matet og badet et sutrete og trøtt barn og endelig har du fått lagt barnet i seng og kan selv ta deg en pust i bakken. Så kommer det, det man håpet i det lengste ikke ville komme for i 2 etasje kan man høre barnet ligge å gråte. Hva gjør du?

Jeg vet det er utrolig individuelt hva folk gjør i en slik situasjon, noen løper til for å sjekke til barnet mens andre lar det gå litt tid for å se om barnet til slutt roer seg ned. Jeg selv sitter med en følelse og en tanke om at jeg ikke kommer til å løpe til når barnet gråter, jeg er av den oppfatning at alt for mange løper til så fort det kommer en lyd fra barnet.

Nå skal det riktignok sies at jeg ikke kan komme med noen form for fasit her, jeg har ikke noen erfaring med dette og mine synspunkter blir bare basert på hva jeg føler er riktig. Den dagen barnet ligger oppe å gråter kan det fort hende jeg er første mann til å løpe opp, det kan jeg aldri vite på forhånd før jeg har testet ut dette selv.

Hva gjør du i slike situasjoner? Er det greit å la barnet gråte eller skal man til enhver tid sjekke til at barnet har det greit?

Bleieskift og gummihansker

Om bare noen uker kommer den lille datteren vår til verden, riktignok har jeg bygget litt erfaring de siste ni månedene men, når det kommer til nyfødte barn har jeg absolutt ingen erfaring i det hele tatt. Jeg har allikevel sterke meninger om hvordan det bør være, som for eksempel at man skifter bleier med gummihansker.

Det handler overhodet ikke om at jeg er redd for å få bæsj på hendene, det handler mer om at jeg ønsker mitt barn det aller beste. Det handler om å behandle barnets intime områder på en skånsom måte, det handler om å begrense muligheten for såre romper. For såre romper er et utbredt problem blant små barn og jeg mener at mye av dette skyldes at folk ikke bruker gummihansker når de skifter bleier.

Min kjæreste og egentlig alle andre jeg snakker med om dette bare rister på hodet, de mener det handler om å gi sitt eget barn nærhet og kroppskontakt. Jeg er helt enig i at barna trenger nærhet og kroppskontakt men, det finnes nok av tid til å gi barnet dette utenom bleieskiftet. Jeg ser på det litt som et forhold der det er viktig å vise hverandre kjærlighet men, ikke nødvendigvis når man er på toalettet.

En annen ting jeg ofte får høre er at jeg definitivt kommer til å se annerledes på dette når jeg blir pappa, det kan godt hende at dere alle har rett i det for som sagt har jeg ingen erfaring på dette området. Selv om lageret er fylt opp av gummihansker, skal jeg være den første til å innrømme at jeg tok feil om min mening rundt dette endrer seg.

Hvordan er din prosedyre når det kommer til bleieskift?