Er vi blitt mer venner enn kjærester?

Jeg hadde endelig klart å gjenoppta kontakten, nå var det viktigere enn noen gang å unngå nye tabber.

Vi hadde begge lagt tidligere hendelser bak oss, vi hadde fått en ny start og denne gang var vi begge bestemte på at dette kun endte i et vennskap. Vi var riktignok gode venner og vi var sammen oftere enn noen gang, ikke at det skulle så mye til men, allikevel jeg tok med meg alt det positive i denne perioden. Jeg følte meg heldig som fikk være med henne og mine tanker rundt Tinder profilen hennes, stemte godt med virkeligheten og jenta jeg stadig tilbragte mer og mer tid med.

Jeg tror ikke vi selv tenkte tanken om at vi kanskje kunne bli noe mer men, jeg tror folk rundt oss skjønte det før oss at noe var i ferd med å utvikle seg. Jeg personlig hadde virkelig slått meg til ro med at jeg kom til å ende opp som en barnløs ungkar, hvis jeg var skikkelig heldig kunne jeg kanskje li omtalt som en onkel ovenfor hennes barn. Jeg er ikke homofil men, på dette tidspunktet følte jeg meg litt som den homofile vennen.

Jeg slo meg rett og slett til ro med dette men, plutselig fikk jeg en melding av min date. Der stod det at hun følte vi nå var så gode venner, hun følte det var greit jeg møtte barna hennes og hun hadde til og med avtalt med barnefaren at dette var greit, så lenge vi kun var venner. Jeg tenkte mitt om denne meldingen, jeg tenkte at ingen ville introdusere en mann for barna sine dersom hun kun ønsket vi skulle være venner.

Jeg turte selvfølgelig ikke å nevne dette for henne, jeg følte vel at jeg hadde gjort nok tabber fra før og tanken på at dette skulle ødelegge alt igjen var jeg alt for redd for. Så jeg møtte barna en stund senere som mammas venn, plutselig følte jeg meg ikke bare som den homofile vennen, jeg hadde faktisk blitt den homofile vennen og det helt uten å kunne påvirke hvilken legning folk hadde gitt meg. Men, jeg bare elsket situasjonen.

Jeg ble barnas lekekamerat, jeg var den morsomme vennen til mamma og jeg tror kanskje dette var bekreftelsen mor trengte. Hun ville se hvordan jeg var med barna før hun tok neste steg, naturlig nok ville hun sjekke dette og ser man på situasjonen i dag så jeg nok mer enn godkjent akkurat der og da. Derfra gikk det bare en vei med oss, plutselig var vi et par og barna kunne endelig slippe jubelen løs, for dette var noe de hadde heiet på lenge.

Så endelig fikk den lille frosken, sin prinsesse og derfra har alt vært som et eventyr 😊

Er det greit å oppmuntre barna, selv om de ikke er talenter?

Man skal støtte barnet sitt uansett hva men, er det mer støttende og si ifra at dette ikke er noe for dem?

Dette er et tema som er veldig aktuelt for meg akkurat nå, for som mange av dere vet har vi to eldre barn i dette huset. De er henholdsvis 6 og 9 år, de er begge aktive i idrettsmiljøet og begge to har masse glede av idretten. Vi støtter dem så godt det lar seg gjøre, vi er på alle treninger og vi oppmuntrer dem de gangene gleden ved idretten forsvinner litt. Men, her om dagen ble vi satt ovenfor et dilemma.

Den lille jenta på 9 år ville melde seg på MGP junior, det er sikkert vel og bra det men, problemet er bare at hun ikke er noe stort sangtalent. Ikke at hun er dårlig heller men, la oss kalle en spade en spade, hun får nok aldri en artistkarriere å se tilbake på. Jeg er av den generasjonen som mener det er greit å fortelle henne dette, slik at hun slipper å stå på idol om 10 år å drite seg ut fordi vi har løyet for henne.

Jeg har så utrolig lyst til å støtte henne i alt hun gjør men, er det rett og oppmuntre henne til å delta?

Vi kjemper for kjærligheten.

Endelig hadde jeg fått svar, nå gjaldt det å ikke virke for desperat.

Det var nå gått fem minutter siden meldingen tikket inn, jeg så det var fra henne men, jeg valgte bevisst å ikke sjekke den helt ennå. Jeg ville ikke virke desperat, jeg ville ikke virke kostbar og nå klødde det i fingrene etter å sjekke meldingen. Jeg klarte ikke lenger å vente, fem minutter fikk holde og kanskje var det et perfekt tidspunkt å vente også. For selv om jeg ikke ante noe den gang, var dette den viktigste meldingen jeg kom til å åpne på lange tider.

Meldingen i seg selv var nok ikke så spennende, for når man venter i flere uker på svar, ja, da forventer man kanskje litt mer spenning enn kun et «Hei» tilbake. Hun la ballen opp til meg, det var opp til meg å smashe den inn men, hvordan skulle jeg åpne denne meldingen da tro. Det finnes nemlig utallige muligheter inne på Tinder og selv om jeg begynte å bli gammel, var ikke ASL helt det jeg ville åpne med.

ASL er for oss litt eldre en kjent strofe fra det eldgamle chatteforumet mIRC, kanskje hadde vi begge vært der tidligere men, jeg måtte bruke hodet og finne på noe helt nytt og spennende. Det ble verken nytt eller spennende men, det var allikevel nok til at hun svarte og praten var i gang. Det ble prat om løst og fast i en liten periode men, plutselig en dag kom invitasjonen, invitasjonen til en etterlengtet film date.

Filmen var kanskje ikke helt i min kategori men, dette kunne jeg bare ikke la gå fra meg og derfor takket jeg høflig ja og med en lovnad om at dette var en film jeg også hadde gledet meg til å se i lang tid. Ikke helt innafor der altså men, hva gjør man ikke for kjærligheten? Da var det bare å finne et tidspunkt som passet for oss begge og det var lettere sagt enn gjort. For aldri før hadde jeg trengt å ta hensyn til barn men, dette ble min første opplevelse og jeg kunne ikke snike meg inn før de hadde sovnet.

Filmen var som forventet helt horribelt dårlig men, min date syntes den var kjempebra. Jeg som vanligvis ikke klarer å holde kjeft i mer enn et sekund av gangen, klarte ikke å sitte helt stille å se på filmen så jeg tenkte at vi kunne prate litt mens filmen gikk av stabelen. Det virket som om dette ble godt mottatt den gangen men, i ettertid vet jeg at hun irriterte seg grønn over stemmen min denne kvelden.

Når kvelden ble til natt satt vi fremdeles og pratet sammen, jeg hadde virkelig god følelsen for dette og jeg håpet at min date følte akkurat det samme. For å finne ut av dette, gjorde jeg kanskje min største tabbe noensinne. For når kvelden har vært så fin, vi har akkurat blitt litt kjent og så klarer jeg å spørre om lov til å kysse henne før jeg drar. Hun sa riktignok ja men, det er mulig dette var årsaken til at all kontakt ble brutt i en god periode.

Hadde jeg gått i fellen og blitt alt for desperat da? Det kunne virke sånn for det ble ikke noe mer kontakt med denne jenta på en lang stund, jeg var igjen tilbake i hulen min i Larvik og denne gangen var jeg ikke bakfull men, følelsen kunne sammenlignes allikevel. Det ble nye uker med min bestevenn PlayStation, gjengen min i potetgullposen og helgekompisene kom stadig oftere innom i ukedagene, jeg snakker da om ølen.

Det skulle gå en hel måned før vi igjen hadde kontakt, jeg hadde vært på nok en fyllekule og denne gangen var jeg så full at jeg sendte en snap til denne jenta. Ikke med noen baktanke egentlig, jeg bare bestemte meg for å spørre hvordan det gikk med henne og utrolig nok fikk jeg svar. Nå kunne jeg lære av mine feil, gi dette en ny sjanse og denne gang bare som venner. Kanskje var det like greit.

Når er det greit å prompe foran kjæresten?

Det sies at en god promp forlenger forholdet, eller var det en latter som forlenget livet, uansett.

Det å prompe foran kjæresten kan være en utfordring for mange, for andre faller dette seg helt naturlig å skjer etter kun kort tid. Jeg personlig er litt prippen på dette området, jeg mener promp hører hjemme på toalettet men, i et hus med tre barn er promp blitt en helt naturlig del av hverdagen. Jeg vet ikke helt hva jeg tenker om denne naturlige hverdagen men, barn er barn og barn promper.

Så hva er det perfekte tidspunktet å invitere prompen inn i forholdet? Det finnes nok ikke en fasit på dette men, det finnes haugevis av erfaringer på dette området. Jeg håper det finnes noen som meg der ute også men, jeg er spent på alle tilbakemeldinger jeg får på dette innlegget.

Promper du foran kjæresten og eventuelt når er det greit å prompe foran kjæresten?

Fra ungkar til pappa på kun 11 måneder.

For et år dette har vært!

Gjennom hele mitt liv har jeg vært en såkalt «Forholdsgutt», jeg har et par lange forhold bak meg og hver eneste gang har jeg trodd at dette har vært kjærligheten i mitt liv. Nå nærmet jeg meg de berømte 30, jeg var igjen singel og det var lite som tydet på at jeg kom til å oppnå min største drøm i livet.

Så en fredag for litt over et år siden skulle jeg endelig innse at mine drømmer aldri kom til å bli virkelighet, jeg satt som vanlig på et vorspiel med mine venner, alkoholinntaket var høyt, stemningen var god men, allikevel gikk jeg til det skrittet å slette hele Tinder appen. Jeg hadde vært på så utrolig mange dater, så utrolig mange mislykkede dater og jeg følte jeg var blitt for gammel for dette tullet.

Kvelden gikk som den pleide å gjøre, det ble alt for mye alkohol og som vanlig endte jeg opp i en og annen snøfonn på vei hjem fra utestedet. Kanskje var det ikke så rart at jeg aldri fikk med meg noen hjem fra byen men, på dette tidspunktet hadde jeg innsett at selv om Tinder ikke hadde gitt meg lykken, så visste jeg helt bestemt at utestedene hvert fall ikke kom til å gi meg lykken. Så jeg ga rett og slett litt faen.

Dagen etterpå våknet jeg som alltid klein, alt var som det pleide å være. Jeg hentet meg som vanlig en potetgull pose, jeg satte som vanlig på PlayStation men, der jeg tidligere satt her frem til Premier League startet litt senere på formiddagen, var jeg denne gangen helt tom. Jeg ble bare sittende og titte i veggen, tenke over tanken at dette kom til å bli fremtiden min men, ikke faen om jeg gadd dette i 50 år til.

Etter å ha vurdert frem og tilbake, bestemte jeg meg for å bare sjekke Tinder appen en siste gang. Jeg skulle ikke like noen flere, jeg skulle ikke snakke med noen av de gamle men, jeg skulle gi det et siste forsøk, bare så jeg selv kunne bekrefte for meg selv at jeg hadde gjort det rette ved å slette appen. Jeg lastet opp appen, logget inn og der lyste det mot meg. En ny match, en match med barn og det var noe nytt.

Jeg var fast bestemt på å aldri date noen med barn på denne tiden, min største drøm i livet var å få barn og mulighetene er ikke like store hos ei som har to av disse fra før av. Men, akkurat denne jenta vekket min interesse, først og fremst på grunn av utseende selvfølgelig men, også hele historien om henne virket veldig interessant. Jeg kunne ikke annet enn å trosse mine egne regler og sende henne en melding.

Det tok timer, det tok dager og det tok faktisk uker før jeg skulle få svar. I mellomtiden hadde jeg rukket å oppleve 3 nye fyllekuler, 6 nye snøfonner og utallige tanker om at dette kom til å være livet mitt i tiden fremover. Jeg hadde for alvor gitt opp denne gangen, plutselig hørte jeg den kjente Tinder lyden plinge på telefonen, det var ingen match, nei, denne gangen var det en melding, en melding fra henne.

For de av dere som nå tenker at, endelig ordnet det seg for denne stakkaren. Ja, da må dere tro om igjen, det var nemlig ingen lett kamp å erobre denne jenta men, jeg ga aldri opp og det skal jeg faktisk ha. For elleve måneder senere var vi sammen på sykehuset og denne gang var det hun som kjempet en kamp for å presse ut mitt første barn, vårt første barn sammen og kanskje er også dette vårt eneste barn sammen.

Er det greit med gutter I kjole?

Jeg vil ha på Elsa kjolen, jeg skal ha på Elsa kjolen og hvis ikke skal jeg lage et rent helvete for dere i dag.

Det er nok litt sånn barn tenker dersom de ikke får viljen sin men, jeg må helt ærlig innrømme at dette er noe av det fineste jeg ser. Ikke fordi den kjolen sitter så godt, ikke fordi kjolen har et perfekt snitt men, fordi jeg ser foreldre som tørr å tillate gutten sin til å gå i kjole. For er det virkelig så farlig om gutten bruker kjole eller at jentene bruker supermann drakt?

Jeg vet det er mange som er negative til dette også, mange mener at barnet vil bli mobbet for dette senere, mange mener at du setter barnet ditt i en vanskelig situasjon og noen mener at det fremdeles ikke er sosialt akseptert i samfunnet. Så selv om jeg allerede har tatt et valg om at min datter skal få bruke akkurat hva hun ønsker, så er jeg interessert i å se hvordan andre praktiserer dette.

Så da spør jeg dere, er det greit at gutter går i kjole eller at jenter bruker supermann drakt?

Jeg føler meg avkledd og naken.

Jeg elsker å bare sitte her i naturen å skrive, jeg er så tilstede og sårbar i mitt eget selskap. Jeg tørr og være ærlig, jeg tørr og være naken og på en måte forsøker jeg å bli kjent med den nye meg. Jeg tenker over hva det er som gjør meg så trist, hva det er som gjør meg så sliten og hva det er som gjør meg glad. For første gang føler jeg at jeg skriver ned alle mine tanker, helt uten å tenke over at andre kommer til å lese dette.

Når jeg sitter her helt alene, slipper jeg også å tenke på hvordan alle andre oppfatter meg. Jeg kan ta av meg skilpaddehuset og bare være meg selv for en gangs skyld. Jeg trenger ikke gjemme meg bak morsomme kommentarer, en uredd fasade og et sterkt eksponeringsbehov. Det er ikke det at jeg har et så stort ønske om å være slik men, det er en enkel måte å skjule den jeg egentlig er på for andre.

Jeg føler meg tilsynelatende veldig naken på dette bilde men, jeg føler at denne teksten er om mulig enda mer naken og sårbar.

Når jeg nå har tiden til å tenke, tiden til å føle og tiden til å bare være, kjenner jeg på de følelsene man til vanlig legger til side. Jeg har det nemlig ikke så lett for tiden, jeg føler at jeg igjen et på vei inn i en ond sirkel og jeg kjemper febrilsk for å komme meg ut av denne sirkelen. Jeg føler at verden forsøker å straffe meg hver gang jeg føler meg komplett, akkurat som i 2012 og akkurat som nå i 2018.

Den gang hadde jeg kjøpt min første bolig, jeg hadde god jobb og gått til anskaffelse av mitt første dyr. En hund som jeg nå 6 år senere kan si har vært en av mine største samarbeidspartnere i kampen tilbake til det normale livet. Denne gangen har jeg bolig, familie og et nyfødt barn og igjen følte jeg meg helt komplett her i livet men, det skulle ikke ta lange tiden før verden igjen ga meg en advarsel.

Jeg føler meg tom for krefter, jeg føler tankene er tomme og jeg sliter med å finne det berømte lyset i tunnelen. Allikevel merker jeg en positiv endring her ute i naturen, her ute på tunet og med denne flotte utsikten. Det er ikke noe bråk her, det eneste man kan høre er kråkene som flagrer over hodet mitt og jeg nyter virkelig stillheten her jeg sitter naken og sårbar og tenker over mitt liv.

Jeg er klar for å kjempe, klar for å vinne og denne gangen skal jeg slå knockout på fryktene.

Ja, ja. Ikke tenk på det..

Nthå, dikke, dikke, dikk. Så utrolig søt hun er, kan vi bare vekke henne litt eller? Ja, ja. Ikke tenk på det..

Jeg tror dette må være den beste følelsen som finnes i hele verden, når voksne mennesker dikke, dikke, dikker seg nærmere og nærmere lekegrinden. For det første så ser det så morsomt ut når voksne mennesker får denne merkelige kroppsformen, de bøyer seg litt som trollet i eventyrene om askeladden og etter det legger de om til en meget god imitasjon av Linni Meister mens de dikke, dikke, dikker.

Så det er klart man ikke klarer å si nei, når disse søte voksne menneskene spør om å få vekke hun lille. Selv ikke den fjerde søvnløse natten på rad kan stoppe meg fra å gi dere den gleden, selv ikke timevis med barnegråt kan stoppe meg fra å gi dere denne gleden og for ikke å snakke om tiden etter dere har gått når barnet er så trøtt at hun bare gråter og gråter. Det er klart dere skal få lov til å vekke henne.

For jeg regner med at dere legger henne pent i lekegrinden igjen etterpå, vugger henne i et par timer mens hun bare gråter og gråter og selvfølgelig sitter dere parat til å dytte inn sutten igjen gjennom hele natten da den detter ut hvert andre minutt. Ikke det? Ja, ja. Ikke tenk på det. Vi fikser det vi vet dere, slik at dere kan sette dere til med en god film, ta dere en tur på puben eller dra videre på spill kveld.

Om vi vil være med? Nei, dessverre det passer litt dårlig i dag. Du skjønner vi har store planer denne kvelden, planer som er mye morsommere enn både film, øl eller spill kveld. Hva da? Nei, vi skal bruke hele helgen på å vugge, trøste og til slutt få denne lille skjønnheten til å sove. Du skjønner, det er noen som alltid skal vekke henne når de er innom og tilfeldigvis må disse reise hver eneste gang hun gråter.

Så nei, du kan ikke bare vekke henne litt, da er nemlig resten av dagen vår ødelagt 😊

Tulla og Bable – Store problemer

For å oppsummere litt her nå, det hele startet med at Tulla og hennes bestevenn Ella fant en bamse i skolegården, denne plukket de opp og Tulla ble etter en loddtrekning den heldige vinneren av bamsen. Deretter fant vi ut ab bamsen som heter Bable kunne snakke og at han hadde jobbet ved et sirkus i Moskva, dette hadde ført til at Bable nå ikke snakket med noen andre enn barn.

Allikevel hjalp han Tulla under den første øvelsen til skoleforestillingen, dette gjorde Tulla til favoritt trollet over alle troll i klassen. I forrige avsnitt kunne vi endelig høre starten på fortellingen om hvordan Bable havnet på sirkuset i Moskva og i dagens avsnitt skal vi nok kanskje få høre mer men, før den tid er det ny øvelse på skolen.

Tulla og Bable – Store problemer

«Tulla, Tulla du må stå opp, vi har forsovet oss» roper moren stressende mens hun hopper rundt.

«Jeg kommer» svarer Tulla mens hun sluttfører gjespen sin.

«I dag kjører jeg deg til skolen men, da må du kjappe deg litt»

Noen minutter og et par brødskiver senere sitter de i bilen på vei til skolen, Tulla hater slike morgener og det verste hun vet er å måtte stresse slik. Heldigvis er det ikke ofte de forsover seg men, de er heldigvis i rute til å akkurat rekke skolen og den andre øvelsen før sommerforestillingen.

«Å nei» roper Tulla fortvilet.

«Hva er det jenta mi» svarer moren ifra forsetet.

«Jeg glemte Bable hjemme i sengen» sa Tulla mens tårene fylte øyekroken hennes.

«Ja men, du klarer en dag uten bamsen på skolen» sa moren bestemt.

«Ja, men..» sa Tulla før hun svelget ordene om at Bable hjalp henne i forestillingen.

Da de kom frem til skolen, kunne man merke på Tulla at hun var veldig lei seg over å ha glemt igjen Bable. Hun tuslet sakte men sikkert mot gymsalen og hun turte ikke å tenke på hva de andre guttene i klassen kom til å si. Sist hadde hun overrasket dem med det troll brølet og denne gangen visste hun at hun ikke ville klare det samme. Hun visste de kom til å le av henne, akkurat som sist før Bable reddet henne.

Rektor Tønnesen stod som vanlig klar inne i gymsalen, han tellet over at alle hadde møtt opp og deretter fortalte han om dagens program. Han fortalte at Tulla skulle være hovedtrollet i forestillingen mens, guttene skulle være småtrollene og dette likte guttene svært dårlig. De hadde ledd av Tulla sist og nå fikk hun rollen som de hadde ønsket seg. Nå måtte hun levere ellers skuffet hun rektor Tønnesen.

Hvordan skulle hun klare dette uten Bable, hva skulle hun si når stemmen ikke fylte rommet som vanlig og hvordan kom rektor Tønnesen til å reagere? Tankene strømmet igjennom hodet til Tulla og hun skalv som hun aldri før hadde gjort.

«Action» ropte Tønnesen akkurat som på film.

«Brøl» kom det fra Tulla, et brøl som ikke var veldig imponerende.

«Stopp der» sa Rektor Tønnesen.

«Er det guttene som gjør deg nervøs i dag» fortsatte han.

«Kanskje litt» svarte Tulla

«Okei, vi prøver igjen» fortsatte Tønnesen.

«Action» sa Tønnesen igjen like overbevisende.

Igjen kom brølet, brølet som fylte hele gymsalen og brølet som fikk Tønnesen til å rette på tupeen. Hva var det som skjedde nå tenkte Tulla, fikk jeg det til helt av meg selv? Hun kjente det prikket henne på skulderen, hun snudde seg rundt og gjett hvem som stod der. Det var Bable som var kommet for å redde henne igjen, Tulla så forvirret og spurte Bable hvordan han hadde kommet seg dit. Det kan vi ta litt senere sa Bable og smilte lurt til henne.

Hvem har prompa?

Å herregud, hvem er det som har prompa nå da..

Man kan trygt si at denne familien er i stadig vekst, med to voksne, tre barn og en firbeint liten krabat er det nok som skjer i dette hjemme om dagen. Så når rommet fylles av en lukt som minner om en god blanding av hoggorm og døde grevlinger, er det ikke alltid at synderen melder seg ved første forsøk. Det er ved slike anledninger det kunne vært gøy å lese tanker, jeg gir det et lite forsøk i dag hvert fall.

Mammas tanker en helt vanlig lørdag:

«Herregud, jeg er så trøtt!»

«Jeg blir så oppgitt, nå er vi tom for kokte flasker igjen»

«Har han idioten av en kjæreste jeg har vært oppe i tre timer, uten å koke en eneste flaske»

«Det var sjokk, han sitter foran den tv-en og spiller FIFA han selvfølgelig»

«Oooo, her luktet det ikke godt, hvem er det som har prompa her nå da?»

«Hmm, er det Kent som har prompet foran meg for første gang tro»

«Jeg håper det, så jeg slipper å gå rundt med vondt i magen hver dag, som følge at jeg holder meg»

«Det blir ikke mye helg på denne jenta nei, det er like mye å gjøre her som på en mandag»

«Herregud, den prompelukta igjen da, det lukter jo bæsj her inne»

«Er jeg mor til tre eller fire tro, skulle tro han FIFA slasken var et barn til tider også»

Mine tanker en helt vanlig lørdag:

«Woho, i dag er det endelig lørdag»

«Jøsses, klokken er bare 0705 jo, da rekker jeg en del kampen på FIFA før de andre våkner da»

«Å herregud, her var det mye brukte flasker, ja, ja Carine har sikkert kontroll på det»

Tre timer senere:

«Nå har huset våknet ja, nå lukter det grevling her igjen. Hvem har prompa nå da?

«Ja, ja. Det er hvert fall ikke Carine, heldigvis»

«Fy fader, nå må jeg på do altså. Men, som vanlig er det opptatt på begge doene»

«Lurer egentlig på hvor mange ganger Timmer`n tisser i løpet av en dag. I dag skal jeg telle det ass»

«Lurer på om Carine tror det er jeg som har prompet jeg, håper ikke hun tror det altså»

«Jeg vil ikke ha skylden for den fæle lukten der altså»

«Lurer på om Carine synes jeg gjør for lite i det huset her jeg, nei, hun kan vel ikke synes det»

«Jeg kokte flasker på torsdag, eller var det tirsdag da tro. Ja, ja, kokte dem gjorde jeg hvert fall»

Karen Emilie sine tanker en helt vanlig lørdag:

«Yes, det er endelig lørdag»

«Jeg har fri fra skolen, jeg har fri fra skolen, jeg har fri fra skolen»

«Nå skal jeg kjappe meg ned før de andre våkner, lørdag = Disney time på tv-en»

«Jeg er egentlig ikke sulten men, jeg sjekker kjøleskapet om vi har noe godt jeg»

«Oj, her var det masse youghurt, jeg spør Kent om jeg kan ta en jeg»

«Selvfølgelig sa han nei»

«Haha, det lukter promp her»

«Jeg lurer på hvorfor Ynwa Sofie får lov til å prompe ved bordet og ikke jeg ass»

«Det er sykt forskjellsbehandling spør du meg»

«Jeg må sørge for å få endret den regelen, kan jeg si»

«Oj, vi har O`boi også jo, jeg spør Kent igjen jeg»

«Han sa selvfølgelig nei, neste gang spør jeg mamma tror jeg»

«Det var sykt å det luktet promp her også da»

Tim Leander sine tanker en helt vanlig lørdag:

«Hvor er mobilen min»

«Å ja, sant det. Jeg la den i laderen i går jeg»

«ÅÅÅÅÅ, noen har tatt ut laderen og jeg har nesten ikke present»

«Hvor er laderen, å, ja sant det. Jeg står jo ved siden av den»

«Jeg har glemt å gi alle sammen en kos jeg»

«Hvor er mobilen min nå, å, ja sant det. Den ligger jo i laderen den»

«Her luktet det rart, er det middag allerede?»

«Karen sa det var en promp ja, jeg begynte å få lyst på kjøttkaker jeg nå»

«Lurer på hva jeg skal ha til lørdagsgodt i dag jeg»

«Kan jeg vente med å spise frem til godteriet kommer tro?»

«Nå er det middag det vet jeg, Å, ja sant det, det var den prompen det ja»

«Hvor er mobilen min nå da, å, ja sant det. Den var i laderen den ja»

Ynwa Sofie sine tanker en helt vanlig lørdag:

«MAAAAAAAAAT, JEG ER SULTEN!!»

«Det var godt med litt mat, nå må jeg få ut den rapen så jeg kan sove litt igjen»

«Kan de slutte å dikke, dikke, dikke i ansiktet mitt hele tiden heller»

«Jeg prøver å se litt på det lyset der igjen jeg, kanskje jeg sovner»

«Der ja, der fikk jeg bæsjet litt igjen. Kan noen komme å bytte den bleien eller»

«Tar meg en power-nap jeg altså»

«Jeg bæsjet visst igjen jeg, nei det var visst ikke meg, da er det noen som har prompa her»

«Tipper det er Timmer`n»

«MAAAAAAAAT, JEG ER SULTEN IGJEN!!!»

Oskar sine tanker en helt vanlig lørdag:

«Kan noen ta meg med ut, kan noen ta meg med ut, kan noen ta meg med ut. Hallo, jeg må tisse NÅ!»

«Det var utrolig deilig å få tisset litt altså»

«Jeg får ta meg litt frokost, håper at.. Oj, sann. Her er det noen som har mistet litt taco i går. Nam»

«Legger meg under varmepumpa og sover litt jeg altså»

«Herregud, hvem er det som har prompa her nå, det lukter jo hoggorm.. Å, ja sant det, det var meg»

«Håper ingen kommer til varmepumpa nå, for da blåser sikkert lukten mot dem»

«Å, nei. Der går pappa til vaskerommet, nå kommer han til å oppdage bæsjen jeg la igjen der i natt»

«Han kan vel ikke bli sur for det, må man så må man og jeg kan ikke akkurat åpne døren selv heller»

«Å, nei. Han ser sint ut»

«Hvis jeg spiller dø nå, tror dere han klarer å kjefte på meg da»

«Flaks, han kjeftet ikke»

«Hallo, så du ikke at jeg spilte dø eller, hvor er godbiten min da?»

«Nå har den prompeluften forsvunnet, kanskje det var den bæsjen min ja»

Så fant vi altså fisens rette fader, selv om det var bæsjen til Oskar som måtte bæres ut med spader.