På søndagstur med familien, en pakke pølser og en oter.

Det var en relativt morgengretten gjeng som våknet på Langestrand denne søndagen, med unntak av meg og min kjæreste som er oppe før fuglene fiser var det et meget dårlig humør på barna i huset. Det var ikke vanskelig å forstå at dette var dagen vi måtte komme oss ut i naturen, vi måtte pakke med oss pølser, engangsgrill og godt humør i sekken og komme oss ut før barna slo hverandre i hjel.

Turen endte opp på Rekkevik i Larvik, en meget idyllisk plass nede ved vannet der vi kunne grille, leke og kose oss som en familie. Mens grillen stod å godgjorde seg på platået vi hadde satt opp, tok vi alle turen ut i fjæra som det heter så flott for å se på nydelig natur. Midt imellom vannskorpen å steinene fant vi vår nye bestevenn for dagen, der var det en oter som var på jakt etter sitt neste måltid.

Ut i fra barnas humør denne dagen var det litt synd at de ikke endte opp som oter lunsj denne dagen, på en annen side hadde jeg virkelig savnet dem igjen når humøret hadde kommet opp på et normalt nivå.

Her er noen bilder fra dagens tur 🙂

-Dette var virkelig ekte søndagsglede

Det store sjokket.

For ti måneder siden møtte jeg min kjæreste for aller første gang, for ni måneder siden ble vi kjærester for første og siste gang og for åtte måneder siden fikk vi sjokkbeskjeden om at vi ventet vårt første barn. Det fantes ingen garantier for at vårt forhold skulle vare livet ut, det fantes ingen garantier på at det vi nå gjorde var riktig og vi brukte rikelig med tid på å finne ut om dette var noe vi følte var riktig.

Vi hadde ikke lært hverandre å kjenne ordentlig da dette skjedde, vi hadde ikke forsøkt å bo sammen da dette skjedde så det var mange spørsmål som svirret i hodet i jakten på det rette svaret. Hva om vi ikke passet sammen som par, hva om vi ikke taklet å bo sammen og hva om det var kjærligheten som gjorde oss blind i fra virkeligheten. Det var så mange bekymringer men vi kom stadig nærmere et valg.

Det sies at kjærlighet gjør blind og kanskje var det nettopp dette som fikk oss til å valget om å beholde barnet, nå åtte måneder senere og med fasiten i hånd kan jeg med hånden på hjerte si at dette er min viktigste beslutning noensinne. For selv om vi kommer til å bli foreldre før vi har vært sammen i et år, vil jeg påstå at vi har vært igjennom alle de fasene i et forhold som folk frykter på rekordtid og vi har lyktes.

Om litt over en måned kommer vi til eksamen i vårt forhold, midt i julestrien mellom ribbe og nyttårsraketter kommer nemlig vårt kjærlighetsbarn til verden. Først da vil vi få svaret på om valget vi tok for åtte måneder siden var det rette, allikevel føler vi begge at vi har lært hverandre å kjenne i tiden som har godt og vi føler oss rustet for å takle eventuelle problemstillinger som skulle komme i fremtiden.

Vi ønsker å ta dere med på denne reisen, vi ønsker å dele våre erfaringer med dere og vi håper at dere også vil dele noen av deres erfaringer med oss. På denne bloggen vil dere kunne følge innspurten av svangerskapet og dere vil kunne følge tiden som kommer etter fødselen. Vi gleder oss masse til tiden som nå kommer og håper dere også finner glede i å følge vår hverdag.